Her står nasjonale verdier på spill

Regjeringens behandling av Kode-museene er uforståelig.

FORFALLET PÅ KODE: Kode-direktør Petter Snare har flere ganger påpekt skjevfordelingen av statlige kulturmidler mellom Oslo og Bergen. Det ser ikke ut til å ha gjort inntrykk på Kulturdepartementet. Geir Martin Strande

Kulturminister Trine Skei Grandes (V) satsing på digitalisering og dataspill i forslaget til neste års statsbudsjett er gledelig. Det handler om å verne nasjonalskatter for evigheten, og å løfte nye kulturnæringer ut av skyggen.

Vanskeligere er det å forstå at Kulturdepartementet sier nei økte bevilgninger til Kode-museene.

Best uttelling neste år får Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Kulturministeren vil bruke 87 millioner kroner på å digitalisere alt av skrifter som finnes i biblioteket.

Arbeidet er viktig, både for å bevare nasjonens skriftlige historie, og for å gjøre materialet tilgjengelig for alle, for alltid.

70 nye stillinger ved Nasjonalbiblioteket skal erstatte de 70 arbeidsplassene som forsvinner med NRKs lisenskontor i samme by. Så satsingen er definitivt også ment som «skadehåndtering» fra statens side.

Les også

Kode ba om en fordobling av driftsmidlene. – Krisen er blitt verre, ifølge direktøren. Men regjeringen sier nei.

En annen vinner er det nye Nasjonalmuseet i Oslo, som får 790 millioner kroner i driftsmidler i 2020, en økning på 280 millioner fra i år.

Kode-museene i Bergen, som er landets nest største museum, må nøye seg med å bli kompensert for lønns- og prisstigning, og får 27 millioner kroner.

Staten bidrar dermed bare med 30 prosent av driften ved Kode. Hos andre museer i landet er «standarden» 60 til 70 prosent.

Kode-museene hadde søkt om en dobling av driftsmidlene de neste fem årene, cirka 50 millioner kroner. Uansett hva man mener om søknadens størrelse og kvalitet, er forskjellsbehandlingen uakseptabel.

Kulturdepartementet begrunner avslaget med at departementet tidligere har bidratt både til oppussingen av Kode 1 og til den nye passasjerbåten på Lysøen.

Begrunnelsen henger ikke på greip. Begge disse investeringene ble gjort før det ble avdekket omfattende støvforurensning og lekkasjer ved Kode.

Departementet vil også avvente regionreformen før de prioriterer tilskuddene til Kode, fordi ansvaret for museene kan bli flyttet fra stat til fylke. Begrunnelsen er ikke beroligende.

En slik forflytning er kontroversiell, og når det eventuelt vil skje, er i det blå. Kode-museene trenger økonomisk avklaring nå.

Les også

Kunst for mange milliarder skaper hodebry for museumsdirektøren

Tidligere i år bevilget Bergen kommune tre millioner kroner for å avhjelpe Kodes prekære behov for magasin til samlinger som er satt på lager. Forventningen var at regjeringen ville bidra på samme måte.

Det skjedde ikke. Det er på tide Bergens kulturbyråd Julie Andersland (V) bruker voksenstemme overfor sin partikollega i Kulturdepartementet.

Verken Bergen eller nasjonen har råd til at viktige deler av vår kulturhistorie forvitrer.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».