Å røve fra de halvstuderte

Regjeringens endringer i studiestøtten er fornuftig. Det må lønne seg å bli ferdig med utdanningen.

UPOPULÆRT: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har fått mye kjeft for at bare studenter som fullfører en grad nå får gjort om 40 prosent av studielånet til stipend. Men regjeringens politikk er fornuftig. Audun Braastad / NTB scanpix

Mer enn 30 prosent av norske studenter fullfører ikke graden de begynner på. For å få flere til å gjennomføre, har regjeringen gjort endringer i studiestøtten: Det er nå bare studenter som fullfører en grad som får omgjort 40 prosent av studielånet til stipend.

Endringen er ikke blitt tatt godt imot blant studenter. Den nye ordningen betyr at noen studenter vil sitte igjen med høyere studielån enn de ellers ville hatt hvis de tar for eksempel et årsstudium.

Det er også hensikten: Støtteordningene skal oppmuntre studenter til å fullføre hele grader, istedenfor å ta årsstudier, halve grader eller enkeltfag.

Les også

Difor krigar Høgre og Ap om barnehagar

Norske studenter står ikke akkurat ribbet tilbake etter disse endringene. Det er fortsatt fullt mulig å få studielån til å studere uten å fullføre, og 25 prosent av lånet blir gjort om når studiepoengene er i boks.

Fra i år får dessuten studentene studiestøtte i elleve måneder. Det gjør studentene mindre avhengige av jobb ved siden av studiene. Med den utvidelsen, er det rimelig at regjeringen gjør andre justeringer i stipendordningen, for å få flere til å bli ferdig med en hel grad.

Hensikten med statlig studiefinansiering, er at unge mennesker skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av sin egen og foreldrenes økonomi. At en del studenter nå bare får gjort om 25 prosent av lånet, rokker ikke ved det.

Studentene får like mye utbetalt i måneden som tidligere, men noen må betale tilbake noe mer – hvis de ikke blir ferdige med graden.

Les også

Aurora tapar stipendpenger på ny ordning

Derimot er det uhyre viktig at Lånekassen informerer godt nok om hva den nye ordningen innebærer. Studentene som ikke har fått med seg endringene, står i en lite gunstig situasjon nå. Både Lånekassen og studiestedene må forsikre seg om at alle studenter har fått god informasjon tidlig nok om hva de kan få i stipend.

Regjeringen må også passe på at utdanningsinstitusjonene ikke nå lener seg tilbake i den tro at stipendordningen vil løse frafallsproblemet for dem. Det er svært mye universiteter og høyskoler bør gjøre selv for at flere kommer seg gjennom studiet.

Hvis frafallet er høyt fordi kvaliteten på undervisningen er for dårlig, må regjeringen svinge pisken også mot studiestedene.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».