Askøy trenger en ny kurs

Til høsten bør Askøys befolkning stemme på politikere som lover å øke vann- og avløpsavgiften.

SYKT VANN: Krisen på Askøy er en fallitterklæring for kommunens folkevalgte, skriver BT på lederplass. Paul S. Amundsen

Rent vann burde være en selvfølge i et land som Norge. Krisen på Askøy har lært oss at det ikke er slik. Slik vi også lærte av giardia-utbruddet i Bergen i 2004.

Felles for begge sakene er at kommunene ikke hadde gjort en god nok jobb med å sikre vannforsyningen. I Bergen rant urenset kloakk rett ned i drikkevannskilden Svartediket. På Askøy har etter alt å dømme smitte fra dyr eller avføring kommet inn i et høydebasseng.

På Askøy har rundt 2000 blitt syke av campylobacter-bakterien de har fått gjennom drikkevannet. 65 har vært så syke at de har blitt innlagt på Haukeland. To dødsfall kan trolig også knyttes til den vannbårne smitten.

Krisen på Askøy er en fallitterklæring for kommunens folkevalgte. Ikke bare de som styrer kommunen nå. For krisen er på mange måter en varslet katastrofe.

Politikerne på Askøy har lenge visst at vanntilførselen i kommunen ikke er god nok. Allerede i 2002 vedtok de, etter flere års utredning, å gjøre Askevatnet til kommunens nye drikkevannskilde. Vannet er stort nok til å sikre rent vann til den voksende befolkningen på øyen, i motsetning til dagens kilder.

Men en langvarig krangel med grunneiere og politikernes frykt for å påføre borgerne høyere vannavgift gjør at Askevatnet fremdeles ikke er tatt i bruk.

Utsettingen har sin pris, også i kroner. I fjor presenterte kommunens rådmann et regnestykke som viste kommunens prosjekt om å bygge ut Askevatnet og et nytt kloakkrenseanlegg i løpet av seks år, ville koste 3,8 milliarder kroner.

Siden vann og avløp er finansiert utelukkende av brukerne, ville investeringen føre til at vann- og avløpsavgiften økte fra rundt 10.000 til 30.000 kroner. Politikerne protesterte, og ville ha en løsning som holdt avgiften under 15.000 kroner.

Rådmannen la så frem et billigere forslag, der ferdigstillingen av Askevatnet blir utsatt til 2029. I mellomtiden skal Askøys vannmangel midlertidig løses ved å legge en vannledning fra Bergen.

Vannavgiften er allerede høyere på Askøy enn i sammenliknbare kommuner, inkludert nabokommunene rundt Bergen. Spredt bebyggelse og nødvendige investeringer er trolig hovedårsaken.

Men dessverre for Askøys befolkning vil ikke øyen få løst sine vannproblemet uten at det blir investert langt mer. Det er prisen for at de folkevalgte har skjøvet problemene foran seg.

I september har Askøys befolkning muligheten til å vise at de heller vil ha noen som gjør jobben, selv om det vil koste velgerne dyrt.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».