Vern personvernet

Digital grensekontroll undergraver kommunikasjonsvernet til hele Norges befolkning. Det bør regjeringen si nei til.

BØR SI NEI: I Grunnloven heter det at «Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet». Statlig ­masseovervåking er et angrep på dette viktige prinsippet, mener BT. Jan M. Lillebø

Fredag denne uken går høringsfristen for Lysne II-utvalgets rapport om Digitalt grenseforsvar (DGF) ut, og saken skal tilbake til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H). Utvalget anbefaler at Etterretningstjenesten skal få mulighet til å avlese metadata fra all datatrafikk inn og ut av Norge.

De siste dagene har flere aktører levert sine høringssvar, med tydelige advarsler mot å etablere et så inngripende tiltak. Motstanden er kompakt og forståelig. Å overvåke borgernes digitale trafikk er inngripende og krenkende, og konsekvensene for personvernet uheldige.

Les også

UTFORDRER PERSONVERNET: Utvalg vil gi storebror mulighet til å se alt.

Direktoratet som skal digitalisere helsesektoren underkjenner forslaget fra Lysne II-utvalget fullstendig. Direktoratet for e-helse, som det heter, mener det foreligger «betydelig mangel på kunnskap om mulige negative virkninger DGF kan medføre i samfunnet generelt, og for helsetjenesten spesielt». Direktoratet er spesielt bekymret for at kryptert helseinformasjon skal havne i feil hender.

Dommerforeningen er også kritisk, og mener forslaget er «en svært inngripende kommunikasjonskontroll basert på et ikke-eksisterende mistankegrunnlag». At staten samler digital informasjon om alle sine borgere som preventivt tiltak, er et alvorlig inngrep i privatlivet.

Den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) støtter dette synet, og mener DGF er en «vesentlig undergraving» av kommunikasjonsvernet til alle nordmenn.

Regjeringen kan ikke ignorere den sterke prinsipielle motstanden. Også Lysne II-utvalget holdt seg nærmest for nesen da de slapp rapporten sin i fjor sommer.

Utvalget har forståelse for at kravene til E-tjenesten øker i takt med truslene fra internasjonale datahackere og terroristorganisasjoner. Men det ser også betydelig fare for at DGF bryter med både Den internasjonale erklæringen om menneskerettigheter og Grunnlovens paragraf 102, den som skal sikre retten til et privatliv.

Derfor mener utvalget at DGF utstyres med skal innrettes med et nytt lovverk, domstolskontroll og et eget tilsyn, på en måte som er juridisk holdbar.

Les også

OVERVÅKNINGS-VARSKO: Frykter E-tjenesten kan få tilgang til sensitiv helseinfo.

Problemet er nettopp den «juridiske holdbarheten» av et slikt system. Jurister mener det åpenbart bryter med borgernes fundamentale rettigheter. Spørsmålet er også om fremtidens politiske og teknologiske utvikling gjør systemet forsvarlig.

Fadesen med EUs datalagringsdirektiv, som EU-domstolen selv underkjente, bør ha lært politikerne å trå varsomt i slike saker.

I Grunnloven heter det at «Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet». Statlig ­masseovervåking er et angrep på dette viktige prinsippet.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».