Ulikhet i helse

Informasjon om livreddende helsehjelp bør være tilgjengelig for alle.

MAMMOGRAFI: Alle innkallinger til slike undersøkelser må skrives på norsk. NTB SCANPIX

Innvandrerkvinner møter sjeldnere opp til mammo­grafiundersøkelser, og dør oftere når de får brystkreft. Én forklaring på det lave oppmøtet er at alle innkallinger må skrives på norsk. Kreftregisteret får nemlig ikke hente informasjon om kvinnenes opprinnelsesland, og kan dermed ikke informere på morsmål. For å bøte på dette, ber Kreftregisteret om forskriftsendring. Det bør de bli hørt med. At flere møter til slike undersøkelser, kan redde liv.

Les også

Les saken her: Innvandrerkvinner dropper mammografien

Spriket i oppmøte er påfallende. Kun 26 prosent av de somalske kvinnene som blir innkalt til mammografi, møter til time. Til sammenligning møter 86 prosent av norskfødte kvinner, ifølge en ny studie fra Kreftregisteret.

Ifølge kreftlege og doktorgradsstipendiat Sameer Bhargava er mangelfull informasjon den mest nærliggende forklaringen. Selv om han har en viss tro på kampanjer som trekker moskeene inn i informasjonsarbeidet, vil det mest effektive være å endre lovverket slik at alle kan informeres om brystkreft og verdien av screening på et språk de forstår.

En parallell studie fra Akershus universitetssykehus bekrefter langt på vei en sammenheng mellom dødsrate og oppmøte til undersøkelser. Mens én av tolv norske kvinner dør av brystkreften sin, dør en av fire fra land som Somalia, Pakistan og Sri Lanka. Det skyldes trolig at kreften blir oppdaget på et senere stadium.

Det er et problem i flere deler av helsevesenet at enkelte grupper ikke får nødvendig helsehjelp. En fersk rapport, utarbeidet i samarbeid med University College Londons institutt for global helse, viser at helsevesenet i hele Europa svikter marginaliserte grupper, ifølge NTB. Rapporten konkluderer blant annet med at språkproblemer hindrer mange i å navigere i systemet, og at myndighetene bør gi tydeligere informasjon om krav og rettigheter.

Sensitive personopplysninger trenger et sterkt vern, men det er vanskelig å se hvorfor Kreftregisteret ikke skal få bruke informasjon om opprinnelsesland og morsmål til sitt informasjonsarbeid. Hensynet til å redde liv må trumfe hensynet til personvern i slike tilfeller.

Rask behandling er avgjørende for utfallet av en kreftdiagnose, og myndighetene må hindre at språklige barrierer gjør at kreft ikke blir oppdaget.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».