Europas skyggeside

LEDER: Apartheid-tilstander i Sveits er nok et grelt eksempel på fremmedfryktens fremvekst i Europa.

Publisert:

Sveitsiske immigrasjonsmyndigheter har opprettet forbudssoner for asylsøkere i sveitsiske byer, som betingelse for å akseptere flyktningmottak.

I småbyen Bremgarten ble det utformet egne kart med rødmerkede sperresoner, og asylsøkere er utestengt fra skoler, idrettsbaner og badeanlegg på dagtid. Målet er å redusere ubehag i den øvrige befolkningen, ifølge det sveitsiske immigrasjonskontoret BFM. Det hjelper lite at ordningen strider mot den føderale grunnloven når myndighetene i praksis gir etter for hodeløs fremmedfrykt.

Rasisme og fremmedfrykt er Europas nye skyggeside.

Jødehatet lever i beste velgående, muslimer blir trakassert, romfolk fordrevet og homofile lynsjet. Vi husker uhyggelige bilder av nazihilsener og fotballsanger proppfulle av antisemittisme under fotball-EM i Polen og Ukraina. Amnesty International har rapportert om en alarmerende økning av rasismeangrep.

Én sak er at rasisme og fremmedfrykt har grobunn i enkelte ekstreme miljøer. Det blir horribelt på et helt annet nivå når menneskefiendtlige og rasistiske holdninger inngår i den offentlige myndighetsutøvelsen.

Selv om eksempelet fra Sveits er ekstremt, er ikke bare høyreradikale nasjonalistpartier, men også ytterliggående og eksplisitt rasistiske partier på fremmarsj over hele kontinentet. Ikke siden annen verdenskrig har EU hatt så mange partier fra ytre høyre fløy innvalgt i demokratiske forsamlinger.

Et ferskt, grelt utslag er anti-homoloven som ble vedtatt av den russiske Dumaen i juni.

I Ungarn er et av Europas verste høyreekstreme partier, Jobbik, det tredje største i parlamentet. Partiet har nære koblinger til den «ungarske garden» Magyar Garda, som står bak voldelige angrep på minoriteter.

I mai delte partimedlemmer fra det nynazistiske partiet Gyllent Daggry ut brød til nødrammede i det økonomisk skakkjørte Hellas – med forbehold om at det kun var etniske grekere som fikk ta imot. Ifølge ferske målinger, ligger partiet an til å vinne plasser i EU-parlamentet ved valget i mai neste år.

Innvandring utfordrer Europas samfunnsmodeller på flere måter, ikke minst når det gjelder tradisjonelt viktige spørsmål som velferd og klasseskiller. Politisk og økonomisk kaos forsterker fremveksten av rasistiske strømninger.

Samtidig viser undersøkelser at velgerne ofte deler de høyreradikale partienes innvandringsskepsis. Slike partier vil fortsette å styrke seg, med mindre de etablerte partiene klarer å gi andre og bedre svar på problemstillingene de løfter. Apartheid-lignende tilstander må ikke få forekomme i det moderne Europa.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».