Nei til jobbgaranti

Staten kan ikke holde seg med en lønnselite av avskiltede ledere og politimestre.

LIVSTIDSLØNN: Politidirektør Odd Reidar Humlegård vil sikre landets politimestre stilling i staten når åremålet løper ut. Staten kan ikke garantere folk lønnsbeskyttelse på livstid uten at det er reelt behov for deres kompetanse, skriver BT på lederplass.

Berit Roald, Scanpix

Politidirektør Odd Reidar Humlegård vil sikre landets politimestre stilling i staten når åremålet løper ut. Med andre ord: Evig jobbgaranti til avgåtte sjefer, som DN-kommentator Eva Grinde beskriver ordningen.

Humlegårds omsorg for toppledere i egen etat er rørende, men svakt begrunnet. Staten kan ikke garantere folk lønnsbeskyttelse resten av karrieren uten at det er reelt behov for deres kompetanse.

Bakgrunnen for Humlegårds bekymring er utlysningen av nye politimesterstillinger. Bare én søkte stillingen i Troms, og det var bare én reell søker til jobben som politimester i Oslo.

Humlegård frykter at manglende jobbsikkerhet gjør at de beste søkerne går tapt. I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet trekker han også frem ulempen ved å se seg om etter nytt arbeid i godt voksen alder. I DN argumenterer han med politiets uavhengighet. Ingen av begrunnelsene er holdbare.

Les også

«Byråkratene i Politidirektoratet tiltar seg stadig mer makt. Når skal politikerne sette ned foten?»

«Politimesterne skal ikke kunne mistenkes for å ta populære avgjørelser for å få videreført sitt åremål», sier Humlegård til DN. Det er vanskelig å se at livsvarig jobb i staten er noen reell garanti for uavhengighet. Tvert imot.

Å være politimester er krevende, og det er mange årsaker til å vegre seg. Jobbsikkerhet er neppe den viktigste. Det er uansett ikke noen grunn til å gi politimestre større privilegier enn andre ledere i staten. I 2015 strammet regjeringen inn muligheten til å tilby såkalte retrettstillinger, nettopp for å unngå en lønnselite av avskiltede statsledere. Det er vanskelig å se hvorfor det nå skal gjøres unntak for politiet.

Den økonomiske situasjonen i etaten gjør Humlegårds utspill ekstra umusikalsk.

Politiet opererer allerede under stram budsjettstyring. Høsten 2016 slo politimester i Bergen Kaare Songstad alarm om ressurssituasjonen. Det såkalte «narkovarselet» avdekket hvordan tunge narkotikasaker måtte nedprioriteres for å etterforske overgrep mot barn.

I mellomtiden har Humlegårds politidirektorat (POD) est ut til et byråkratvelde på 280 ansatte, med budsjett på 300 millioner og utgifter til eksterne konsulenter hinsides all fornuft. Å gi milliongarantier til tidligere ledere fremstår ikke som rasjonell pengebruk i dette økonomiske landskapet.

Hvor åremålsstillinger er påkrevd, har arbeidsgiveren et ansvar for å gjøre overgangen minst mulig smertefull. Men stillinger i staten må bero på faglige behov og kvalifikasjoner, ikke løfter og privilegier. Risikoen for å feile er en uunngåelig del av topplederpakken. Den risikoen må den enkelte bære selv – godt hjulpet av solid lønnskompensasjon og romslige sluttavtaler.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».