Det udemokratiske demokrativernet

Regjeringa vil senke terskelen for å erklære unntakstilstand. Det er eit farleg terreng.

NØDRETT: Sylvi Listhaug (Frp) vil utvide ordninga med unntakstilstand i Noreg, for å vere betre rusta til å takle krigs- og krisetid. Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Publisert:

Justisminister Sylvi Listhaug (Frp) har oppretta eit utval som skal foreslå endringar til beredskapslova. Departementet hennar skriv at ei lovendring skal gjere det mogeleg å agere raskare og meir fleksibelt i møte med kriser.

Det er riktig å vurdere endringar i beredskapslova, men når Listhaug bruker asyltilstrøyminga i 2015 som grunngjeving skurrar det. Stortinget må vere restriktive i kva fullmakter dei gir regjeringa.

Beredskapslova gir regjeringa ein konstitusjonell nødrett. Stortinget kan setjast til side og Forsvaret kan overta kommandoen av politiet. Dette er nødvendige grep i krigs- eller krigsliknande situasjonar, der rikets tryggleik er i fare.

Les også

Sylvi Listhaug vil vurdere danske asylforslag

Listhaugs departement nemner den store asyltilstrøyminga i 2015 som eitt bruksområde for ei ny beredskapslov. Det er farleg å bruke høge asyltal som argument for å tilsidesette lovfesta rettar.

Det er mogeleg å tolke Justisdepartementet meir velvillig. Då handlar det om å handtere situasjonar som ligg mellom krig og fred, såkalla hybridkrig.

I Sverige raste eit telefontårn saman, naudnettet kollapsa og radarsystemet for flytrafikken svikta i løpet av kort tid i 2016. Den svenske regjeringa har kravd å vite om det er samanheng mellom dei ulike hendingane, og om dette kan vere tilfelle av hybridkrig.

Les også

Regjeringen får holde Storskog-redegjørelse bak lukkede dører

Under asyltilstrøyminga i 2015 hastehandsama Stortinget endringar i utlendingslova. Det tok éi veke å vedta og setje i verk den nye lova. Komitéhandsaming og høyring vart avlyst.

Dette er eit verktøy som truleg ikkje har blitt brukt sidan 2. verdskrig.

Det viser at Noreg kan handtere ei plutseleg asylkrise utan å ta i bruk unntakstilstand. Noreg må òg kunne handtere kriser knytt til samanbrot i datasystem og viktig infrastruktur, innanfor ordinære fullmakter.

Les også

Hackerangrep laget for å ødelegge

Les også

NSA i hardt vær etter hackerangrep

Viss framande makter stresstestar systemet vårt, ved å sende asylsøkjarar over grensa, eller saboterer infrastrukturen vår, er situasjonen ein annan.

Hybridkrig er vanskeleg å identifisere, i alle høve samstundes som hendingane skjer. Listhaugs utval må vere svært tydeleg i kva tilfelle denne makta kan brukast.

Viss terskelen for å erklære nødrett vert senka, kan verkemiddelet bli brukt feil. Det kan få konsekvensar for rettsstaten vår, og den høge tilliten mellom folk og stat.

Beredskapslova legg til grunn udemokratiske metodar for å bevare demokratiet. Det må ikkje finnast eit fnugg av tvil om konsekvensane viss denne lova skal endrast.