Stengte grenser løser ikke flyktningkrisen

Det er ikke behov for Frps symbolpolitikk på asylfeltet.

Publisert Publisert

Tusenvis av flyktninger prøver å komme seg over grensen fra Tyrkia til Hellas. Foto: Darko Bandic/AP, NTB scanpix

  1. Leserne mener

Tirsdag la Fremskrittspartiet frem ti forslag til hvordan Norge kan stramme inn asylpolitikken ytterligere. Etter at Tyrkia åpnet grensen mot Hellas og Bulgaria, har tusenvis av mennesker forsøkt å ta seg inn i Europa.

Frp vil sende et signal til asylsøkerne, sier Sylvi Listhaug til NRK. Det virker som om hun er mest opptatt av å sende et signal til velgerne. Frps utspillspolitikk handler mest om markering.

Frps mener det samme uansett hva utfordringen er: strengere regler. Men det er ikke behov for en innstramming av asylreglene nå.

Norge har allerede en streng asylpolitikk. Det er fornuftig. Men med så lave asyltall som det er for tiden, burde Norge øke tallet på kvoteflyktninger.

En måte å gjøre det på, er å hente folk ut fra kummerlige leirer i Hellas.

Faren for høye ankomsttall er liten, siden Europa står sammen om en stengt yttergrense.

Tidligere har Frp sagt at Norge heller må hjelpe i nærområdet, siden det kan hjelpe flere enn ved å la noen komme til Norge.

Men mer hjelp til nærområdet står ikke på Frps tiltaksliste nå.

Les også

Morten Myksvoll: Krigen blir berre verre i Syria. Her heime blir me mest uroa av at nokon kan finne på å flykte.

Et av forslagene til Frp, er å karakterisere Tyrkia som et trygt land. På den måten bortfaller beskyttelsesbehovet i asylretten.

Også Høyre ved stortingsrepresentant Ove Trellevik fra Hordaland, støtter den tankegangen. Men den er basert på en feilslutning.

Syrere som oppholder seg i Tyrkia har ikke rettigheter som flyktninger. De blir karakterisert som gjester, siden Tyrkia ikke har signert utvidelsen av flyktningkonvensjonen.

Frps forslag vil frata disse asylrett i Norge, selv om situasjonen deres er utrygg også i Tyrkia. Denne uthulingen av asylretten er ikke bare feil, men naiv.

Den baserer seg nemlig på at Norge skal kunne vite hvilke asylsøkere som har vært i Tyrkia, og at norske myndigheter skal bli enige med Tyrkia om retur.

De siste ukene har Syria rykket frem i Idlib-provinsen i nordvest-Syria, støttet av Russland. Tyrkia har stor militær tilstedeværelse i Idlib. Og nå pågår det harde kamper der.

Etter Tyrkias invasjon i nordøstlige Syria i fjor, har mange blitt tvangsreturnert dit. Kampene i Idlib viser hvor farlig det er i Syria, selv når en bor i tyrkisk-okkupert område.

Situasjonen på Europas yttergrense er alvorlig. Norske politikere bør være mer opptatt av å løse den, enn å sende signaler. For krisen går ikke over bare grensene blir stengt.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».