Fremtidens skole

Det er viktig å diskutere progressive løsninger for skolen. Men undervisningen må tilpasses elevene, ikke omvendt.

UTVALGSLEDER: Camilla Stoltenberg har ledet utvalget som argumenter med at skolen må ta hensyn til at barn utvikler seg ulikt.

Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Stoltenberg-utvalgets ferske rapport «Nye sjanser – bedre læring» slår fast at dagens skolesystem ikke er tilstrekkelig tilpasset barns ulike behov. Det rammer flere gutter enn jenter, og er en samfunnsutfordring som krever politiske tiltak.

Et viktig mål for fellesskolen er å utjevne forskjeller som skyldes kjønn og bakgrunn. Det vanskelige spørsmålet er hvordan. Uten tilstrekkelig kunnskap om årsakene til kjønnsforskjellene i skolen, er det krevende å utvikle en treffsikker modell.

Les også

Ekspertutvalg: Skolene må bli flinkere til å løfte frem gutter

Det er ingen tvil om at gutter kommer dårligere ut av dagens skolesystem. Flere faller fra, og de som gjennomfører videregående opplæring oppnår dårligere resultater. 70 prosent av alle vedtak om spesialundervisning gjelder gutter.

Kjønnsforskjellene, som omfatter både språk, sosiale ferdigheter og selvregulering, viser seg særlig i overgangen mellom barnehage og skole, ifølge utvalget. Et mindretall (fem av elleve) tar derfor til orde for såkalt fleksibel skolestart.

Det er en ny og nokså uprøvd modell som innebærer at første skoleår gjøres om til en førskole, hvor barna blir tatt opp til 1. trinn på ulike tidspunkt etter en individuell vurdering.

Utvalgsleder Camilla Stoltenberg argumenter med at modellen tar hensyn til at barn utvikler seg ulikt. Selv om det åpenbart er behov for grep som gjør skolen bedre i stand til å drive tilpasset opplæring, har motforestillingene internt i utvalget mye for seg.

Forslaget rokker for det første ved kjerneideen ved norsk grunnskole, nemlig at det er skolen som skal tilpasse seg elevene, og ikke elevene som skal sorteres for å tilpasses skolen, som NHH-professor og utvalgsmedlem Katrine Vellesen Løken skriver i en kronikk i DN.

Flertallet i utvalget peker på flere risikopunkter: Økte sosiale forskjeller, mer stigmatisering i skolen og redusert total læring for en del elever. Den viktigste innvendingen er at det ikke finnes forskningsmessig grunnlag for at fleksibel skolestart faktisk vil redusere kjønnsforskjellene i skolen.

Det er viktig å diskutere progressive løsninger som kan gjøre enhetsskolen litt mer fleksibel og fremtidsrettet. Fleksibel skolestart kan være en god idé, men mer og sikker forskning er påkrevd før en helt ny modell blir rullet ut i større skala. Enn så lenge må man tilstrebe å løse problemene innenfor dagens system, gjennom en mer variert skoledag og mykere overgang mellom barnehage og skole.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».