Altfor mange

Kampanjen «Me too» synliggjør at seksuell trakassering er et enormt samfunnsproblem.

PROTEST: Skuespilleren Alyssa Milano foreslo at alle kvinner som har blitt utsatt for seksuell trakassering om å skrive «me too» på sosiale medier. Omfanget er massivt. Dette bildet er fra en demonstrasjon i New York i juli. REUTERS

De siste dagene har kvinner over hele verden delt historier om seksuelle overgrep og trakassering under emneknaggen «Me too» (jeg også). Slike kampanjer er viktige, fordi de viser hvilke overtramp altfor mange kvinner må tåle, og hvor utbredt og normalisert det er.

Me too-kampanjen er en respons på avsløringen av Hollywood-produsent Harvey Weinsteins systematiske utnyttelse av unge, kvinnelige skuespillere. I flere tiår brukte han sin makt og myndighet til å ta seg til rette seksuelt, og betalte folk for å tie.

Skuespiller Alyssa Milano foreslo at alle kvinner med tilsvarende opplevelser skulle skrive «me too» i statusfeltet på sosiale medier, for å vise hvor stort omfanget er.

Kvinner over hele verden har tatt oppfordringen. Omfanget viser seg - ikke overraskende - å være massivt.

Les også

– Stillhet kan ikke stanse overgrepene

Kampanjen gir inntrykk av at de aller fleste kvinner har opplevd uakseptable, seksuelle tilnærmelser, i spennet mellom grove voldtekter og grisete kommentarer. Dessverre bekreftes inntrykket langt på vei gjennom en rekke forskningsrapporter.

Én av ti kvinner har blitt voldtatt, og en fjerdedel har opplevd seksuelle krenkelser, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hvert femte medlem av Fellesforbundet og Fagforbundet har opplevd seksuell trakassering på jobb, ifølge Fafo. Unge kvinner i salgs- og serviceyrker og helse- og omsorgsarbeidere er særlig utsatt, ifølge SSB-undersøkelsen «Slik har vi det».

Felles for disse kvinnene, er at svært få melder fra.

Nettkampanjer som «Me too» begynner å bli en årlig tradisjon. I 2016 delte kvinner sine erfaringer under emneknaggen «NotOkay». I 2015 startet det feministiske tidsskriftet Fett kampanjen «Jeg har opplevd».

Felles for dem er at den umiddelbare formen gir lav terskel for å dele. Mobiliseringen blir raskt så massiv at den vanskelig lar seg bagatellisere. Når én person forteller om en krenkelse, blir det gjerne møtt med benektelse eller beskjed om at «såpass må du tåle». Tusenvis av kvinner med tilsvarende historier kan ikke ignoreres.

Les også

– Ingen skal tåle å få en tilfeldig hånd mellom beina.

Nettkampanjer som «Me too» synliggjør den skjulte sexismen og fratar kvinnene skammen og ansvaret for at overgrep skjer. Forhåpentligvis fører det også til en erkjennelse av at seksuelle krenkelser er et strukturelt problem, som må møtes med sterkere virkemidler enn fortvilte kampanjer på sosiale medier.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».