Vegvesenets svikt

En offentlig etat har systematisk underslått informasjon i bildrapssaker. Slike grove feilvurderinger må få konsekvenser.

  • Bergens Tidende
    Bergens Tidende
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

I januar 2005 begynte Statens Vegvesen å granske alle dødsulykker på norske veier. Siden har ingeniører, leger og veieksperter i den såkalte Ulykkesanalysegruppen (UAG) analysert hver eneste ulykke, med mål om å finne årsaken.

Innsatsen er viktig og nødvendig — hadde det ikke vært for at Vegvesenet systematisk har holdt de 1548 rapportene hemmelig. Verken politiet, domstolene eller de involverte har fått innsyn.

Hemmeligholdet vitner ikke bare om dårlig dømmekraft i Vegvesenets ledelse, det utgjør også et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

Ifølge UAG-rapportene var veiforholdene en avgjørende eller vesentlig faktor i ca hver fjerde dødsulykke.

Ifølge VG er det tatt ut bildrapstiltale i minst 16 tilfeller hvor det var konkludert med at veien hadde store mangler. Åtte av disse sjåførene ble dømt for uaktsomt drap, uten at Vegvesenets rapporter ble tema under rettssaken.

Konsekvensene ble for alvor anskueliggjort forrige uke: En 20 år gammel mann ble dømt for uaktsomt drap i Øvre Romerike tingrett. Først under ankesaken ble UAG-rapporten fra Statens vegvesen gjort kjent for retten. Den avdekket at asfaltkanten på ulykkesstedet var fire ganger høyere enn forskriftene tilsier. Lagmannsretten konkluderte med at ulykken neppe hadde skjedd uten en så markant høydeforskjell, og mannen ble frikjent for drapstiltalen.

I en fersk uttalelse beordret Riksadvokaten at alle landets politimestre gjennomgår samtlige domfellelser for uaktsomt bildrap.

Gjennomgangen kommer i tilegg til et regjeringsoppnevnt utvalg, som skal granske hvordan Vegvesenet har ivaretatt sitt lovpålagte ansvar for informasjonsutveksling og offentlighet.

Begge deler er helt nødvendige grep for å sikre tilliten til forvaltningen og hindre justismord.

Vegvesenet har valgt ikke å kommentere saken mens utvalget gjør sine undersøkelser, men veidirektør Terje Moe Gustavsen har tidligere forklart hemmeligholdet med at «det har hatt stor verdi å kunne håndtere dette internt for på den måten å være enda mer hudløs og ærlig med oss selv».

Det er en merkelig begrunnelse, som ikke gjør det mer begripelig at en offentlig etat kan få seg til å underslå så vesentlig informasjon.

Vi må få svar på hvilke vurderinger som er gjort i Vegvesenets ledelse, og hvordan hemmeligholdet kunne skje, parallelt med at sakkyndige fra etaten har møtt som vitner og sakkyndige i retten. Vi må også få vite om dette er nok et symptom på et alvorlig kulturproblem i forvaltningen; hvor langt er den villig til å gå for å skjerme seg selv mot innsyn og kritikk? Ikke minst er det viktig å avverge at noe tilsvarende gjentar seg.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sa senest fredag at han fortsatt har tillit til veidirektøren.

Det er en uttalelse han må være villig til å revurdere. Alvorlige feilvurderinger må få konsekvenser.

En bred gransking er uansett det eneste riktige. Statens vegvesen kan kanskje leve med at uskyldige blir dømt. Det kan ikke rettsstaten Norge.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Maren (5) blei henta med luft­ambulanse etter mistanke om hoggormbitt

– Det var ei skremmande oppleving, seier mor Liv Myklebust. Rekordmange har kontakta Giftinformasjonen om hoggormbitt i…

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Hagene er fulle av frukt og bær som ikke plukkes. Det vil han gjøre noe med.

  2. Januar: 137,5 kilo. Juli: 99 kilo.

  3. Hever risikonivået for smitte i Bergen

  4. – Veikt av NRK å slette dette programmet

  5. Flere år etter at datteren sa fra, ble faren anmeldt igjen

  6. Sogndal håver inn for stortalentet