Barnehager uten tvang

For innvandrere må det være en plikt å lære seg norsk, men det må ikke skje ved barnehagetvang.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

ARBEIDERPARTIETS integreringsutvalg skjerper kravene til innvandrere om å lære seg norsk. Det er viktig og riktig, for innvandrere så vel som for Norge, at kunnskap om norsk språk får en mer fremtredende plass i integreringsbestrebelsene. For å oppnå dette trengs både gulrot og pisk. Men å tvinge foreldre til å sende barn i barnehagen vil være en farlig utvei.

INTEGRERINGSUTVALGET foreslår at barnehagetvang for fireåringer skal være en mulighet, det blir ikke fremmet som noe bastant krav. Utvalgsleder Jonas Gahr Støre viser til at man også i dag kan pålegge bruk av barnehage for barn som er underlagt barnevernstiltak.

Det er imidlertid uhyre viktig å skille mellom barnevernets myndighet og en alminneliggjøring av dette tvangsmiddelet, på grunnlag av obligatoriske språktester for fireåringer. Det kan åpne for bruk av tvang også på annet grunnlag, og berører foreldreretten i menneskerettighetene. En eventuell barnehageplikt må gjelde for alle, noe som bare kan skje ved lovendring i Stortinget.

NØDVENDIGE begrensninger for statlig myndighetsutøvelse medfører at Arbeiderpartiet bør gå den tunge veien om oppmuntringer og restriksjoner og holdningsendringer for å bedre integreringen. Obligatorisk språkkartlegging er et av elementene i så måte. Fjerning av kontantstøtten er et annet; i dette tilfellet må samfunnet godta som begrunnelse at det må gjøres av hensyn til innvandrernes barn.

Introduksjonstilbud til barnehagene for barn med ingen eller dårlige norskkunnskaper må prøves, men gratis barnehage eller kjernetid må behovsprøves, på linje med sosialhjelp, og gjelde for alle foreldre. Arbeidsutvalget er forbilledlig klar i sin tale om at skoleundervisning ikke skal inndeles på bakgrunn av kjønn, religion eller etnisitet, og at norsk skal være fellesspråk. Den samme likhetstankegangen må gjelde tildeling av varige barnehageplasser.

STATEN MÅ basere seg på at foreldre vil det beste for sine barn, uavhengig av etnisk bakgrunn. Foreldrerettigheter kan heller ikke innskrenkes på etnisk grunnlag. Noen foreldre vil ikke leve opp til disse forventningene, slik at barnevernet må bistå eller gripe inn.

Men staten kan ikke ta mål av seg til å avverge alle tap som måtte ramme fremmedspråklige barn, like lite som staten kan avverge alle tap som måtte ramme barnevernsbarn. Slike ambisjoner ville kreve uhyrlige virkemidler, og ville likevel være forfeilet.

Publisert