«Dusteregelens» siste scener

Lov om helligdagsfred diskriminerer kinoene, og er åpenbart utgått på dato.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) er forbilledlig klar i sin karakteristikk av paragraf fire i Lov om helligdagsfred. Hun kaller den «dusteregel».

Det er første ledd i denne paragrafen som sier at museer og utstillingssteder kan ha åpent i kirketiden søndag, mens kinoer og andre kulturelle og idrettslige møteplasser må holde stengt. Paragrafen er illiberal og en anakronisme, og bør fjernes.

Intensjonen bak Lov om helligdagsfred var en gang i tiden relevant i det norske samfunnet, da den kristne Kirken nærmest hadde monopol i norsk trosliv og dermed også betydelig politisk innflytelse.

Behovet for fred i høytidene ble begrunnet i lovens første paragraf. Hensikten var å «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelig fred på helligdager, og gi høytiden ro og verdighet».

Den lutherske kirkens aktivitet ble altså gitt forrang foran alle andre aktiviteter.

Etter at loven ble vedtatt, har mye endret seg. Norge har blant annet ingen statskirke lenger, og samtidig er landet blitt mer mangfoldig, både etnisk og religiøst. Det kulturelle tilbudet i helgene har også vokst kraftig de siste tiårene.

Lov om helligdagsfreds viktigste funksjon er at den slår fast hvilke dager som skal holdes «hellige» i Norge. Nordmenn setter pris på høytidene og fridagene sine, som er rotfestet i det vi kaller «den kristne kulturarven».

Men det er likevel ingen prinsipiell grunn til at den protestantiske gudstjenesten skal ha særskilt vern i loven. Spesielt ikke når konsekvensen er at enkelte kulturuttrykk blir diskriminert.

I tillegg er det relativt krevende å definere hva som gir «høytiden ro og verdighet». Er en familiefilm på Konsertpaleet mindre verdig enn en utstilling på Bymuseet?

Kulturdepartementets utredning «Aldri på en søndag?» fra april i år er først og fremst laget for å kartlegge konsekvensene av søndagsåpne butikker. Men utredningen viser også at Norge har de strengeste regler for helligdagsfred i Norden.

Kulturministeren vurderer å legge frem forslag til endringer i loven til neste år. Så lenge hun selv mener deler av den bryter med folks alminnelige rettsoppfatning, burde det være mulig å få Stortinget med på endringene.

Helligdagsfred kan også være best på kino.