«Dusteregelens» siste scener

Lov om helligdagsfred diskriminerer kinoene, og er åpenbart utgått på dato.

VIL ENDRE: Så lenge kulturminister Trine Skei Grande (V) selv mener at deler av Lov om helligdagsfred bryter med folks alminnelige rettsoppfatning, burde det være mulig å få Stortinget med på endringene. Tore Meek / NTB scanpix

Kulturminister Trine Skei Grande (V) er forbilledlig klar i sin karakteristikk av paragraf fire i Lov om helligdagsfred. Hun kaller den «dusteregel».

Det er første ledd i denne paragrafen som sier at museer og utstillingssteder kan ha åpent i kirketiden søndag, mens kinoer og andre kulturelle og idrettslige møteplasser må holde stengt. Paragrafen er illiberal og en anakronisme, og bør fjernes.

Intensjonen bak Lov om helligdagsfred var en gang i tiden relevant i det norske samfunnet, da den kristne Kirken nærmest hadde monopol i norsk trosliv og dermed også betydelig politisk innflytelse.

Behovet for fred i høytidene ble begrunnet i lovens første paragraf. Hensikten var å «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelig fred på helligdager, og gi høytiden ro og verdighet».

Les også

Kinoene vil åpne dørene for publikum i kirketiden

Den lutherske kirkens aktivitet ble altså gitt forrang foran alle andre aktiviteter.

Etter at loven ble vedtatt, har mye endret seg. Norge har blant annet ingen statskirke lenger, og samtidig er landet blitt mer mangfoldig, både etnisk og religiøst. Det kulturelle tilbudet i helgene har også vokst kraftig de siste tiårene.

Lov om helligdagsfreds viktigste funksjon er at den slår fast hvilke dager som skal holdes «hellige» i Norge. Nordmenn setter pris på høytidene og fridagene sine, som er rotfestet i det vi kaller «den kristne kulturarven».

Men det er likevel ingen prinsipiell grunn til at den protestantiske gudstjenesten skal ha særskilt vern i loven. Spesielt ikke når konsekvensen er at enkelte kulturuttrykk blir diskriminert.

I tillegg er det relativt krevende å definere hva som gir «høytiden ro og verdighet». Er en familiefilm på Konsertpaleet mindre verdig enn en utstilling på Bymuseet?

Les også

Sauebonden som aldri har sett internett

Kulturdepartementets utredning «Aldri på en søndag?» fra april i år er først og fremst laget for å kartlegge konsekvensene av søndagsåpne butikker. Men utredningen viser også at Norge har de strengeste regler for helligdagsfred i Norden.

Kulturministeren vurderer å legge frem forslag til endringer i loven til neste år. Så lenge hun selv mener deler av den bryter med folks alminnelige rettsoppfatning, burde det være mulig å få Stortinget med på endringene.

Helligdagsfred kan også være best på kino.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».