Skremmende flott sommer

Ekstremvær gjør skade over store deler av kloden. Det må få føre til handlekraft på neste klimatoppmøte.

TRAGISK EKSTREMVÆR: Forskere er ofte forsiktige med å knytte sesongmessige værforhold til klimaendringer, men mange tar ikke lenger forbehold. Mye tyder på at årets hete sommer er et forvarsel på hvor ødeleggende menneskeskapte klimaendringer kan bli, mener BT på lederplass. Foto: LOUISA GOULIAMAKI / AFP

Publisert:

Mens mange nordmenn har nytt sydenferie i sitt eget land, vil sommeren 2018 helst bli husket for katastrofal tørke, skogbranner, ekstrem varme og mange tapte liv. Ikke bare i Norge, men over store deler av den nordlige halvkule.

Forskere er ofte forsiktige med å knytte sesongmessige værforhold til klimaendringer, men mange tar ikke lenger forbehold. Mye tyder på at årets hetesommer er et forvarsel på hvor ødeleggende menneskeskapte klimaendringer kan bli.

Til Dagsavisen forteller CICERO-forsker Bjørn Samset at varmen og tørken i 2018 har vært helt eksepsjonell, den tørreste siden 1947.

Allerede i mai ble det satt varmerekorder flere steder i landet. Resten av sommeren har vært ødeleggende for landbruket, og har ført til vannmangel og flere hundre skogbranner.

Les også

Rekordsommeren 2018

Samset understreker at varme og tørre somre ikke er noe sensasjonelt i seg selv. Men kloden er nå én grad varmere enn den var for 100 år siden, og det forsterker effekten av tørketidene.

I de ti tusen årene mennesket har brukt på å bygge en sivilisasjon, har det aldri opplevd en så rask endring av den globale gjennomsnittstemperaturen.

Klimaforskerne forventer at ekstremvær vil bli hyppigere og mer skadelig ettersom temperaturene stiger.

De siste månedene er det satt varmerekorder i hele 15 land, og flere titalls menneskeliv er tapt i brann og flom, fra Hellas i vest, til Japan i øst. Og de neste dagene er det meldt temperaturer opp mot 50 grader i det sørlige Europa, igjen.

Les også

Klimaministeren tror sommeren har vært en vekker: – Flere skjønner alvoret nå

Skadeomfanget bør gjøre inntrykk på delegatene som samler seg til klimatoppmøtet i Katowice i Polen i desember.

Deltakerlandene skal etter planen lage en såkalt «regelbok» for hvordan målene i Parisavtalen fra 2015 skal nås. «Reglene» skal slå fast hvordan landene skal kutte klimagassutslipp, og hvordan skader fra klimaendringer skal håndteres og finansieres.

En annen sentral oppgave er å få hvert enkelt land til å vedta nasjonale mål om utslippskutt, slik at den globale temperaturøkningen kan stanses ved 1,5 grader.

Oppgaven er mildt sagt krevende, spesielt etter at president Donald Trump erklærte at USA skal trekke seg ut av Parisavtalen, sannsynligvis fra 2020.

Foreløpig er det liten grunn til optimisme. Men det er en sannhet i det at politikere først tar konsekvensen av heten når den brenner dem selv i fjeset.

For mange skeptikere og kynikere vil forhåpentlig sommeren 2018 bli vendepunktet i holdningene til klimapolitikk.