En helt nødvendig «heksejakt»

Etterforskningen av president Trumps valgkamp er en prøvestein for de amerikanske institusjonenes integritet.

PRESIDENT I TRØBBEL: Rettsoppgjøret med Manafort og Cohen viser at påtalemyndighet og domstoler fremdeles har sin integritet i behold. Nå bør republikanere og demokrater sammen sørge for at kongressen og presidentembetet berger sin, mener BT. JONATHAN ERNST

President Donald Trumps tidligere advokat Michael Cohen har erklært under ed at presidenten skal ha oppfordret ham til å betale to elskerinner, for å hindre dem i å ødelegge Trumps valgkamp i 2016. For første gang siden Richard Nixon knyttes presidenten til konkrete lovbrudd.

Spesialetterforsker Robert Muellers etterforskning har dermed vist at det kan være substans bak mistankene om at Trump skal ha medvirket til korrupsjon.

Mueller-etterforskningen bør nå stå sterkere. Ethvert forsøk fra Trump på å stanse etterforskningen vil kunne tolkes som et forsøk på å beskytte ham selv, og dermed som en innrømmelse av skyld.

Les også

Eksperter: Presset om riksrett mot Trump øker

Tirsdag var en dag for historiebøkene. Donald Trumps tidligere valgkampsjef Paul Manafort ble dømt for flere forhold knyttet til hans privatøkonomi. Men det er utelukkende Michael Cohens tilståelse som har fått spekulasjonene om riksrettssak til å løpe vilt.

Den amerikanske grunnloven slår fast at presidenten kan avsettes for «forræderi, korrupsjon, alvorlig kriminalitet og forseelser». En riksrettsprosess er likevel et stykke unna.

Det gjenstår betydelig etterforskning for å dokumentere Trumps bevisste medvirkning til utbetaling av bestikkelser.

I tillegg trengs det to tredjedels flertall (67 av 100) i Senatet for å avsette presidenten i en riksrettssak.

Foreløpig har republikanerne makt til å hindre et slikt utfall. Mellomvalget i november ser heller ikke ut til å rokke ved dette styrkeforholdet.

Les også

Trumps tidligere advokat har erklært seg skyldig i å betale hysjpenger i valgkampen

Amerikansk politikk har siden Donald Trump ble valgt, vært preget av tilnærmet unntakstilstand.

Presidenten selv styrer nærmest etter innfallsmetoden, ofte på Twitter, og utfordrer stadig rettssystemet. Forsøkene på å undergrave tilliten til påtalemyndighet og domstoler er spesielt grove.

Slik demonstrerer han også at han ikke respekterer maktfordelingsprinsippet eller USAs innarbeidede system med «checks and balances»; det at den ene statsinstitusjonen skal kunne holde den andre i sjakk og forhindre maktmisbruk eller lovbrudd.

Rettsoppgjøret med Manafort og Cohen viser at påtalemyndighet og domstoler fremdeles har sin integritet i behold. Nå bør republikanere og demokrater sammen sørge for at kongressen og presidentembetet berger sin.

Skulle det komme til en riksrettssak, bør den håndteres etter rettsstatens prinsipper, og ikke forsures av propaganda, løgn og sveiseblind ideologi.

Når Mueller er ferdig med sin etterforskning, bør det ikke finnes et fnugg av tvil. Amerikanerne må vite om deres egen president har bidratt til korrupsjon eller alvorlig kriminalitet, og om Russland faktisk hjalp ham til makten.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».