Forbrytelse uten straff

At det nærmest er straffefritak for voldtekt, er en fallitt for rettsstaten.

FALLITT: Frykten for ikke å bli trodd, og belastningen en rettssak påfører, gjør at mange velger ikke å gå til politiet etter å ha blitt utsatt for voldtekt eller overgrep. ARKIVFOTO: SONJA YSTAAS

Publisert:

Hele 99 av 100 voldtekter ender med at gjerningsmannen ikke blir straffet. Ni av ti saker anmeldes ikke engang til politiet, og tre av fire anmeldte saker blir henlagt. Tallene, som Aftenposten presenterte denne uken, viser konsekvensene av en alvorlig systemsvikt: Svært alvorlige overgrepsforbrytelser blir ikke straffet. At det i realiteten nærmest blir straffe­fritak for voldtekt, er en fallitterklæring rettsstaten ikke kan være bekjent av.

Les også

En av hundre voldtektssaker ender med dom

Det lave antallet anmeldelser forklares med at ofrene ofte opplever at de har mer å tape på å anmelde enn å la være. Frykten for ikke å bli trodd, og belastningen en rettssak påfører, gjør at mange velger ikke å gå til politiet.

Dessverre svikter det ofte allerede i etter­forskningen av sakene. I en gjennomgang av 237 overgrepssaker, fant Politidirektoratet at fire av ti saker ble etterforsket for dårlig. Det er vanskelig å forestille seg at politiet kunne tatt like lett på andre tilfeller av grov kriminalitet uten at det fikk konsekvenser.

Den høye andelen henleggelser blir gjerne forklart med at voldtekts— og overgrepssaker er vanskelige å bevise, at det er påstand mot påstand. Men dette er ingen unnskyldning for slett politiarbeid.

For å senke terskelen for anmeldelse må det bli enklere å anmelde raskt, gjennom gode mottak og et apparat som tidlig kan sikre bevis. Ofrene må, fra overgrepet anmeldes til saken er ferdig etterforsket, ha tillit til at de blir tatt på alvor. Politiet må derfor sørge for at overgrepssaker blir tilført nødvendige ressurser, og at etterforskerne har god kompetanse.

Hver fjerde sak som blir ført for retten ender med en frifinnende dom. Det er flere frifinnelser enn på noen andre områder. Ifølge riksadvokat Tor-Aksel Busch øker denne andelen ved anke fra tingsrett til lagmannsrett med jury.

Etter dagens system må ikke juryer begrunne avgjørelsen. At dommer ikke blir begrunnet, gjør det umulig å etterprøve om den er saklig og riktig. Det fører også til at fornærmede ikke får vite hvorfor hun eller han ikke ble trodd. I seg selv er det en tung belastning som bidrar til at mange voldtekts- og overgrepsofre vegrer seg for å anmelde. Dagens juryordning bør derfor endres.

I sum fører juryordningen og mangelfull etter­forskning til alvorlig svikt i rettssikkerheten og tilliten til rettsstaten. At så få blir dømt for voldtekt undergraver troverdigheten til ofrene, noe som igjen øker belastningen ved å anmelde. At voldtekt blir lettere å snakke om og mindre stigmatiserende for ofrene, er viktig for å bryte denne onde spiralen. Men det skal aldri være noen tvil om at ansvaret for at forbrytelser blir oppklart ligger hos politi og påtale­myndigheter.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».