Tiden inne for gjeldsregister

Et register kan hindre at unge blir gjeldsslaver.

Det etiske argumentet for et gjeldsregister er sterkt. Maktforholdet mellom låntaker og långiver er skjevt og hensynet til innsalg er ofte viktigere enn hensynet til de unges likviditet. I slike situasjoner er det riktig at staten griper inn. Dessverre fremstår et gjeldsregister som nødvendig, skriver BT på lederplass. Til høsten legger likestillingsminister Solveig Horne (Frp) frem et forslag om et slikt register. Ole Gunnar Onsøien, Scanpix

Banker og utlånsinstitusjoner har et stort ansvar for at rekordmange unge nå har inkassogjeld på 1,1 milliarder kroner. Spesielt for unge voksne er forbrukslån for lett tilgjengelig. Et gjeldsregister er en mistillit til at bankene og finansinstitusjonene kan håndtere situasjonen selv. Såfremt personvernet ivaretas på en akseptabel måte, er et slikt register en god løsning.

Ideen om et gjeldsregister for kreditt— og forbrukslån er ikke ny. Den har vært utredet flere ganger, sist av Stoltenberg-regjeringen i 2013. Til høsten kommer et nytt høringsforslag om dette fra barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Det er den sterke veksten i forbrukslån som gjør at forslaget nå kommer. Ifølge avisen VG har norske unge mellom 18 og 25 år en samlet inkassogjeld på 1,1 milliard kroner. I årets tre første måneder økte antallet betalingsanmerkninger med hele 12 prosent i denne gruppen. Det er en alvorlig utvikling. Det er vanskelig nok for unge mennesker å etablere seg. En høy kreditt- og inkassogjeld kan være ødeleggende.

For banker og andre långivere er det attraktivt å tilby lån med 20 prosent rente. Dette er vanlige rentesatser på lånebeløp uten sikkerhet. En effektiv rente på over 30 prosent er ikke uvanlig. Det er med andre ord mye penger å tjene på å inngå slike låneavtaler – dersom låntakeren følger betalingsplanen.

Den som tilbyr slik usikret kreditt har i dag ingen mulighet til å sjekke lånsøkerens økonomi og hvorvidt vedkommende allerede har høy gjeld. Dermed får mange som åpenbart ikke skulle hatt nye lån, innvilget kreditt. Finansinstitusjonene ønsker selv å få et slikt register, slik at muligheten til å avvise lånsøkere er større.

Men det er utlånerens ansvar å bruke sunn fornuft og drive god kredittvurdering av kundene sine. Økningen i betalingsanmerkninger tyder på at de svikter denne oppgaven.

Vanlige borgeres økonomiske forhold skal være en privatsak. Dersom borgere havner i gjeldsregisteret uten grunn, er det en uheldig inngripen i privatlivet. Det er gode argumenter mot et slikt register. Hensynet til personvernet er ett. Hvis registeret omfatter samtlige med kredittkort eller som har handlet på avbetaling, vil det omfatte de aller fleste over 18 år. Registeret er ment å hjelpe kun en liten andel av disse.

Dessuten må registeret sikres mot misbruk av person- og kredittopplysninger.

Men det etiske argumentet for et gjeldsregister er sterkt. Mange kredittselskap spekulerer rått i å selge dyre låneprodukter til unge kunder. Et gjeldsregister burde i prinsippet være overflødig, men gang etter gang viser det seg at dette markedet ikke er i balanse.

Maktforholdet mellom låntaker og långiver er skjevt og hensynet til innsalg er ofte viktigere enn hensynet til de unges likviditet. I slike situasjoner er det riktig at staten griper inn. Dessverre fremstår et gjeldsregister som nødvendig.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».