Ytringsrommet er truet

Det er illevarslende at hets og mobbing hindrer samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali å snakke fritt på Kvinnedagen.

TRUET TIL TAUSHET: Presset mot Sumaya Jirde Ali viser hvorfor Kvinnedagen fremdeles er relevant og viktig. Hun bør få bred støtte, noe som også kan øke bevisstheten om en menneskerettighet mange nordmenn kanskje tar for gitt, mener BT. NTB scanpix

Det er ikke rart at 20 år gamle Sumaya Jirde Ali føler seg presset. Hun er for tiden utsatt for omfattende netthets fra den alternative høyresiden, som det er krevende å verne seg mot og vanskelig å se konsekvensen av.

Rent menneskelig er det forståelig at hun trekker seg fra oppdraget som taler under feiringen av Kvinnedagen 8. mars i Bergen. Prinsipielt er det forkastelig at trakassering hindrer viktige stemmer i å nå ut med budskapet sitt, fordi det kan tolkes som om rasistene og de anonyme mobberne «vinner» diskusjonene.

Slik settes en så fundamental rettighet som ytringsfriheten under press. Mobbingen av Ali er et demokratisk problem.

Les også

VOLDSOMT PRESS: Trekker seg fra 8. mars-markering etter trusler og hets.

Slik debattklimaet har utviklet seg de siste årene, kan tonen og temperaturen gjøre hvem som helst vettskremt.

Sumaya Jirde Ali kan selv være skarp i målet, og i det siste har hun også beklaget ordbruken i enkelte tilfeller. Men hennes valg av ord i legitim samfunnskritikk rettferdiggjør på ingen måte rasismen hun blir utsatt for, blant annet på det useriøse nettstedet Resett.no.

Ali er forfatter og spaltist, og har ryddet et viktig rom i offentligheten, spesielt for yngre innvandrerkvinner.

Hun representerer en gruppe i samfunnet som altfor ofte blir usynliggjort, og har derfor bidratt til å bygge ned murene mellom den høylytte majoriteten og den stille minoriteten i det norske samfunnet.

Signaleffekten av at hun trues til taushet er derfor ekstra ille, siden hun er et forbilde for mange kvinner og menn som vurderer å delta i debatt. Faren er at enda flere viktige stemmer vegrer seg.

Les også

MORTEN MYKSVOLL: Forretningsmodell: Hets.

Igjen er det viktig å minne om at ytringsfriheten er forankret i paragraf nummer 100 i Norges grunnlov. Den er et adelsmerke for et liberalt demokrati.

Paragrafen pålegger også statens myndigheter å legge til rette for en «åpen og opplyst samtale». Ideelt sett kunne man ønske seg at denne formuleringen også ga garanti for sikkerheten til dem som ønsker å være en del av den offentlige samtalen. Slik er det ikke nå, og det er dypt beklagelig.

Presset mot Sumaya Jirde Ali viser hvorfor Kvinnedagen fremdeles er relevant og viktig. Hun bør få bred støtte, noe som også kan øke bevisstheten om en menneskerettighet mange nordmenn kanskje tar for gitt.

Siden Ali er truet til taushet, vil forhåpentlig mange andre snakke for henne. Dermed forsvarer de en av demokratiets viktigste søyler: Retten til å ytre seg fritt.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».