Mediepolitisk modernisering

Kulturministeren bør klargjøre intensjonen med den nye medieansvarsloven.

FORVIRRER: Medieansvarsloven skal ikke være et verktøy for krenkede eller bidra til å innskrenke ytringsfriheten. Kulturminister Trine Skei Grande (V) burde vite bedre. Forslaget er hennes eget, mener BT. Foto: NTB scanpix

Publisert:

Hovedformålet med regjeringens forslag til ny medieansvarslov er «å styrke de redaktørstyrte, journalistiske medienes rolle som garantister for en åpen og opplyst samtale».

Derfor er det mildt sagt uheldig at kulturminister Trine Skei Grande (V) underminerer forslaget med uttalelser om at hensikten er å gjøre det enklere å saksøke journalister og redaktører.

Medieansvarsloven skal ikke være et verktøy for krenkede eller bidra til å innskrenke ytringsfriheten. Kulturministeren burde vite bedre. Forslaget er hennes eget.

Les også

FALSKE NYHETER: Skaper mistro til nyheter i sosiale medier.

Loven skal først og fremst rydde opp i dagens utdaterte og uryddige lovverk for medienes juridiske ansvar. I dag omfatter det såkalte objektive redaktøransvaret bare det som publiseres i «trykt skrift og kringkasting», noe som er en åpenbar anakronisme fra tiden før internett.

At den nye loven skal gjelde journalistikk som publiseres på alle plattformer, er en logisk oppdatering.

Som Norsk Redaktørforening påpeker, kan dette i teorien gi utvidet mulighet til å saksøke redaktører. Ingen foreslår å endre straffeloven, åndsverkloven og skadeerstatningsloven, der grensene for hva som kan publiseres er regulert.

Litt av bakgrunnen for forslaget er den store veksten i spredningen av falske nyheter, og aktører som bevisst bruker dette som middel for å manipulere opinionen og ødelegge samfunnsdebatten. I dag er dette et internasjonalt fenomen det er vanskelig å verge seg mot.

Ofte overtar følelser der fakta burde vært styrende, og aggresjonsnivået skremmer mange fra å delta i debatt. Slik svekkes den offentlige samtalen, og i sin tur demokratiet.

Les også

«FALSK» NRK-REPORTER: Viste seg å være journalist.

En viktig del av lovarbeidet blir derfor å integrere dagens lov om redaksjonell frihet med en ny og forståelig definisjon av redaktørenes ansvar.

Blant annet skal medieansvarsloven definere ansvaret for det brukergenererte innholdet, altså leserbidrag til debattsider og kommentarfelt. Dette er blitt en betydelig del av journalistikken de siste årene.

Lovforslaget er på høringsrunde i sommer, med frist til september. Sommeren er ingen ideell tid for slike runder, og det er desto viktigere at forslagets intensjon blir forstått og tatt på alvor.

Forhåpentlig vil loven gjøre mediene bedre skikket til å verne ytringsfriheten, og gi plass til et bredt spekter av stemmer. Desto viktigere er det at kulturministeren selv ikke skaper usikkerhet og forvirring.