Hverdagen med terror

Islamistisk terror må møtes med brede tiltak, men full beskyttelse er umulig.

TERROR: Torsdag ettermiddag kjørte en varebil inn i folkemengden i Barcelona. Flere mistenkte er pågrepet. Den nye terroren må møtes med et arsenal av virkemidler, men det er også viktig å bevare ro og realisme, skriver BT på lederplass. SOCIAL MEDIA

Paris. London. Stockholm. Nice. Berlin. Manchester. Barcelona. Terrorangrep er blitt en del av hverdagen Europa. Lastebiler i full fart mot folkemengder er den nye metoden. Også i Barcelona har terrororganisasjonen IS tatt på seg skylden. Slike drap må fordømmes og bekjempes. Det vanskelige spørsmålet er hvordan.

Spania har ikke opplevd mange terrorangrep, men ligger høyt på statistikken over planlagte attentater som er blitt avverget. Ifølge FFI-forsker Petter Nesser har landet en lang historie med ytterliggående islamister. De opptrer ofte i nettverk, har lokal forankring og gjerne opprinnelse fra Algerie og Marokko.

Les også

Dette vet vi om angrepet i Barcelona

Les også

De reddet skadde inn i butikken da terroristen stanset rett utenfor

Terroren i Barcelona ble utløst av en varebil som ble kjørt inn i folkemengden på hovedgaten Las Ramblas. Føreren skal være en 17 år gammel gutt av marokkansk opprinnelse. Åtte timer senere inntraff et lignende angrep i havnebyen Cambrils. Spanske myndigheter tror til sammen åtte personer var involvert. Flere er fortsatt på frifot.

Fraværet av fullførte aksjoner tyder på at spansk etterretning hittil har gjort en god jobb med å holde mistenkelige miljøer under oppsikt. Angrepet bekrefter at full beskyttelse mot terror er umulig.

Terroren i Spania gjør ikke at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) endrer trusselnivået her til lands. Men selv om miljøet er lite, har ekstreme islamister lenge vært den største terrortrusselen mot Norge, og det er all grunn til å ta trusselen alvorlig.

Les også

Fem skutt og drept av politiet etter nytt bilangrep sør for Barcelona i natt

Siden januar 2015 er over 400 mennesker drept i terrorangrep i Europa. Så lenge en rekke konflikter fyrer opp under fiendskapet mellom muslimer og vesten, vil terroren fortsette. Norge er ingen trygg havn.

Bak angrepene ligger overveldende komplekse årsaker. Det finnes ingen quick fix. Den nye terroren kjennetegnes av at den er desentralisert. Terroristene er sjelden i direkte kontakt med organisasjonene de handler på vegne av, og mange opererer på egenhånd. Samtidig blir terroristene stadig bedre organisert. Alt dette gjør etterretningsarbeidet krevende.

Trusselbildet må møtes med et arsenal av virkemidler. Regjeringen må levere løftene sine om styrket beredskap. Overvåkning og kontroll må balanseres mot myke tiltak som integrering, tillitsbygging og dialog. Europa må koordinere styrker og trappe opp samarbeidet om yttergrenser og etterretning. Effektivt antiterrorarbeid kan bare drives på tvers av landegrenser.

PST og etterretningstjenesten må få armslag til å gjøre sitt arbeid, men dette må balanseres mot hensynet til frihet og rettssikkerhet. Det viktige er å bevare ro og realisme.