Program for en bedre by

Bompenger er en hjørnestein i Bergensprogrammet. Desto viktigere er jobben med å informere om hva pengene går til.

TRAFIKKMASKIN: Det må være et uttalt mål for de fleste storbyer å dreie utviklingen bort fra de bilbaserte shoppingmagnetene. Bergensprogrammet har vært og vil være et helt nødvendig verktøy for omstillingen i våre nærområder, mener BT. Vegar Valde

Kunder på Lagunen er naturlig nok opprørt over at det skal settes opp fem nye bompengestasjoner langs veiene som leder forbi kjøpesenteret, slik BA skrev onsdag.

Men de nye bomstasjonene blir ikke utplassert for å straffe fanafolket spesielt. 13 nye slike stasjoner skal utplasseres i hele kommunen, der det er betydelig biltrafikk.

Alle er viktige for at Bergen skal kunne investere videre i overgangen fra bildominans til en bedre by for kollektivreisende og myke trafikanter, i bedre veisystemer og mer bybane, blant mye annet.

Bydelenes kjøpesentre har generert viktig aktivitet og arbeidsplasser, men også betydelig økning i biltrafikk. Dette har igjen ført til stort behov for offentlige investeringer i nye trafikksystemer.

Det må være et uttalt mål for de fleste storbyer å dreie utviklingen bort fra de bilbaserte shoppingmagnetene. Bergensprogrammet har vært og vil være et helt nødvendig verktøy for omstillingen i våre nærområder.

Les også

BYRÅDET: Vil ikke øke bompengene.

Bybanen har vært den viktigste faktoren både i Bergensprogrammet og for byens nye trafikkmønster. Den har vært spesielt viktig for å håndtere trafikkutviklingen i Bergen sør.

Banen har til overmål et eget stopp i kort avstand fra Lagunens egne dører, så bompengeklagene derfra kan virke noe hule. Få kjøpesentre er så godt betjent av offentlig kollektivtransport som Lagunen.

Bybanen skal også i fremtiden utkonkurrere mye av biltrafikken i de folkerike bydelene Fyllingsdalen og Åsane.

Kjøpesentrene i disse områdene gjør klokt i å forberede seg på denne endringen i folks transportvaner. Men også utenfor Bybanens rekkevidde må effektene av Bergensprogrammet være synlige og effektive.

Les også

HØYRE: Varsler omkamp om Bryggen-Bybanen.

Bergensprogrammet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen, og skal planlegge nye veiprosjekter, bedre kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier og miljøprosjekter.

Siden 2002 er det investert ca. 16 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i byen. Uten bompenger ville det ha vært umulig å modernisere Bergens infrastruktur.

15 år etter at Bergensprogrammet ble vedtatt i Stortinget, er motstanden mot bompenger fremdeles stor. For mange betyr flere bompengestasjoner et voksende inngrep i familieøkonomien.

Desto viktigere er det at befolkningen kjenner til og forstår hensikten med programmet, og at kollektivtilbudet blir bedre for alle. Bergensprogrammets slitne nettside er ikke nok. Her bør partnerne drive mer offensivt informasjonsarbeid.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».