Privatiserings-allergi

Byrådets aversjon mot kommersielle aktører er dårlig begrunnet.

Publisert:

Hvorfor fikse noe som virker? Det påtroppende byrådet bør stille seg dette spørsmålet, når det nå ønsker å stanse all privatisering av velferdstjenester i Bergen kommune.

Ved dogmatisk å avvise private aktører, risikerer byrådet å fordyre driften av tjenestene, i en tid da Bergen kommune må driftes mer effektivt.

I byrådsplattformen heter det at det ikke er aktuelt å privatisere eller konkurranseutsette flere av kommunens tjenester til kommersielle aktører. Sykehjem skal ikke lenger drives av kommersielle aktører når kontraktene går ut, og hjemmehjelpstjenestene skal heller ikke privatiseres.

Samtidig viser tall fra Aleris omsorg at Bergen kommune kan spare mye på å la private drive sykehjem, for eksempel. Odins vei bosenter hadde forrige kvartal et sykefravær på 5,2 prosent. Dette er godt under gjennomsnittet for sykehjem i kommunene i fjor, som lå på 8,1 prosent, ifølge FAFO. Private kan altså drive både godt og effektivt.

Påtroppende byrådsleder Harald Schjelderup mener målet må være best mulige tjenester til innbyggerne, gode arbeidsvilkår for de ansatte, og effektiv ressursbruk. Dette kan like gjerne være et argument for mer privatisering. Det finnes lite empiri som viser at private aktører konsekvent leverer dyrere og dårligere velferdstjenester enn det offentlige.

Schjelderup tror heller ikke at private generelt «leverer dårlige tjenester». Men han er bekymret for at ansatte får dårligere lønns— og arbeidsforhold når eierne skal ta ut utbytte. Han er bekymret for at bemanningen blir presset, og at dette kan gå ut over kvalitet og sikkerhet.

For det første er kommunal drift ingen garanti for at ansatte i offentlige institusjoner og tjenester blir bedre behandlet. For det andre kan Schjelderups skepsis like gjerne tolkes som mistro til kommunens egen måte å drive velferdssektoren på:

Det er kommunen som skal sørge for så tydelige rammer for pris og innhold i tjenesten at anbyderne ikke er i tvil om hva de skal gjøre, og til hvilken kvalitet.

Byrådet kunne eksempelvis styrke både anbudsprosess og kontrollfunksjoner, dersom misnøyen med dagens private aktører er så stor. Men paradokset er at de private stort sett driver fornuftig, og innenfor rammene.

Fagforenings-fraksjonen i Arbeiderpartiet har fått god uttelling for sine ønsker i byrådsplattformen. Plattformen preges også av at Ap ønsker å holde sine byrådspartnere KrF og Venstre på en armlengdes avstand i arbeidslivspolitikken.

Men når noen av postene er formulert i vage vendinger som «ønsker ikke» og «skal se på», tyder også dette på at byrådet må være realistisk nok til å la virkeligheten trumfe mange gode ønsker. Det er lite konstruktivt å avvise privatisering når alle vet at både tyngende gjeld og sviktende inntekter vil prege bergensøkonomien i årene som kommer.

Byrådslederens argumenter tyder derfor på at han er mer styrt av ideologi enn en pragmatisk holdning til hva som gir best velferdstjenester for byens befolkning. Ideologiske skylapper fungerer like dårlig på politikkens venstreside som på høyresiden.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».