Støre og det frie ord

Arbeiderpartiets leder har presisert seg godt i havn om ytringsfriheten.

Publisert Publisert
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Jonas Gahr Støre har fått kritikk for sine uttalelser om ytringsfrihet. Fremfor alt er mange kritiske til at han både under karikaturstriden i 2006 og i et intervju med Dagens Næringsliv nylig, har sagt at han mener det er mindre grunn til å forsvare såkalt blasfemi enn andre ytringer. Interessant nok har han denne gangen også fått kritikk fra venstre, blant annet fra SVs nestleder Bård Vegar Solhjell.

Støres forsvarere mener at han er blitt forstått i verste mening, og at kritikken er urimelig. De har litt rett. Også ytringsfriheten må underkastes refleksjon. Det er selvfølgelig legitimt å mene at ytringsfriheten bør begrenses på noen punkter, og å si at «du har all rett til å ytre det og det, men det er ikke klokt». Ytringsfriheten innebærer ikke retten til å slippe å bli motsagt, noe enkelte i Fremskrittspartiet har vansker med å forstå.

Likevel er det vanskelig å glemme at den rødgrønne regjeringen, der Støre var et fremtredende medlem, i 2008 ville erstatte en sovende blasfemiparagraf med et tillegg i rasismeparagrafen. Tillegget skulle forby «kvalifiserte» angrep på religion og livssyn. Kun kraftige protester fikk regjeringen til å snu.

Når lederen av landets største parti, som sannsynligvis også blir den neste statsministeren, taler uklart om den viktigste friheten demokratiet bygger på, kan det i verste fall få dramatiske konsekvenser. Særlig i kjølvannet av attentatet i Paris, drapene på mennesker som ikke hadde gjort annet enn å bruke sin blyant, må man i Støres posisjon være forsiktig med hvilke signaler man gir.

Heldigvis ser det ut til at Jonas Gahr Støre har forstått. Da han mandag talte på Bratteli-seminaret, var budskapet tydelig og godt: «Krenkelser skal aldri kunne begrunne bruk av vold eller terror. Og ingen skal føle seg tvunget til å legge bånd på seg selv ut fra en frykt for vold eller represalier. Skarp religionskritikk og karikaturer av alle religioner, alle tekster, all praksis og alle profeter må tåles, selv om vi kan bli provosert og såret. «

Dette er sakens kjerne: Religionen — slett ikke bare islam - begrunner eller brukes som påskudd for vold, den begrunner bruk av makt i familien, i samfunnet og i storpolitikken. Hvis noen form for makt virkelig fortjener alle former for kritikk, fra saklige tekster til skarpe, satiriske tegninger, er det religion. Da er det opplagt meningsløst å gi religionen et større vern enn politikk, ideologi og markedsmakt.

Ett av de positive trekkene ved dagens debatt er at mange sterke, muslimske stemmer også sier dette, samt noe annet som burde være åpenbart, nemlig at også muslimer tåler satire.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».