Et plutselig alvor

Barack Obama har lenge krevd regulering av finansmarkedene. Kanskje krisen gir ham mot; for dette trenger både USA og resten av verden.

Publisert Publisert

Vi merker krisen i Norge også, og verre blir det nok. Men vi har en styrtrik stat som alltids kan trø til. Og i den grad folk blir arbeidsløse, er ikke det nødvendigvis en katastrofe.

ANNERLEDES er det i krisens hjemland. Så langt har USAs føderale regjering trådt til med 816 milliarder dollar i krisehjelp, forutsatt Kongressens godkjenning. Det tilsvarer seks norske statsbudsjett. Beløpet kan ikke hentes fra noe digert «oljefond». Dette rammer amerikanere flest — og de folkevalgtes handlefrihet.

Og når en amerikaner mister jobben, ryker ofte pensjonsavtalen i samme slengen. Pensjonen er gjerne knyttet til aksjesparing - og aksjene er nå lite verdt.

MED MINDRE krisen skulle gå over raskere enn ekspertene tror, vil den ramme hardt også psykologisk. Dette kommer jo på toppen av andre faktorer for amerikanerne: ekstremvær, Irak, Afghanistan og Iran, for å nevne noen.

Situasjonen endrer selvsagt også presidentvalgkampen. John McCains opptur etter valget av Sarah Palin som visepresidentkandidat, er over. Barack Obama er tilbake i ledelsen. En logisk forklaring er at krisen i alle fall delvis tilskrives George W. Bushs lederskap, og at McCain tilhører samme parti.

PÅ DEN ANNEN SIDE skulle folk i en slik situasjon ha sett mot den mest erfarne kandidaten. I stedet styrkes novisen Barack Obama. Årsaken er ikke hans glitrende utspill. Tvert imot er demokratenes kandidat latterliggjort for sitt «hvis jeg hadde vært president, ville jeg straks ha gitt ordre til at krisen må takles».

Men John McCain er verre. Arizona-senatoren har noen ganger virket ute av vater. Etter konkursen i Lehmann Brothers, sa McCain at amerikansk økonomi er bunnsolid, for så å skifte mening og si at den er i dyp krise en time senere. McCains krav om at sjefen for USAs kredittilsyn, den respekterte republikaneren Chris Cox, måtte få sparken, har også møtt bred kritikk. McCain anklages for å mangle presidentverdigheten - og den skal en håpefull kandidat være forsiktig med å miste.

SPØRSMÅLET er om situasjonen kan lede til noe godt. Obama har i mange år kritisert republikanernes blinde tro på markedet, han har etterlyst reguleringer i finanssektoren, og har gått mot skattelettelser for de rike og for storkonsernene. Nå foreslår demokratene også tak på lederlønninger.

Vi kan håpe at krisen gjør det mulig for Obama å ta konkrete initiativer dersom han velges i november; gjerne også globalt. På dette området kan ingen gjøre noe med større troverdighet og effekt enn USA.

Uenig med lederen? Si din mening i feltet under!

Publisert
BT anbefaler

– Eg trur vi er heldige om vi får halde fram til helga

Studentar fryktar dei ikkje får fullføre fadderveka.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Kvinne arrestert – skal ha knivtrua fleire personar

  2. Frigir navn etter døds­ulykken på riksvei 5

  3. FHI: Norge kan bli rødt om to uker

  4. Her er planen hans for å løfte Brann

  5. Ryde stenger elløperhjulene på nattestid i helgene

  6. Kjære Bent. Eg har forstått det no. Kva du liker.

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».