Sinnemestring for alle

Voldsdømte ungdommer må få hjelp. Det er ingen grunn til at voldsprogrammer skal forbeholdes voksne og innsatte.

UNNGÅ FENGSEL: Poenget med ungdomsstraff er å holde ungdom unna fengsel. Da må de også få den hjelpen de trenger utenfor murene, skriver BT på lederplass. Jannica Luoto

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er regjeringens viktigste satsing for å hindre at barn havner i fengsel. Et sentralt poeng er å hindre ny kriminalitet gjennom tett og målrettet oppfølging.

Da er det paradoksalt at det ikke finnes tiltak for voldelige ungdommer – med mindre de havner i fengsel.

Les også

Politiet har bestemt at 17-åringen skal få hjelp til å dempe raseriet. Gutten får likevel ikke delta i voldsprogram.

I 2014 ble det innført et særegent løp for å håndtere lovbrytere mellom 15 og 18 år. Det er Konfliktrådet som skal sørge for at ungdomsstraffen blir tilpasset lovbruddet, men de klager over begrensede virkemidler.

Ifølge Bjørg Sletten, som leder Konfliktrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane, har de etterlyst skikkelige voldsprogrammer og sinnemestringsprogrammer for ungdom i flere år, uten at noe har skjedd.

Mens unge rusmisbrukere og overgripere får målrettet hjelp, tar verken Alternativ til vold (ATV) eller hjelpetilbudet i kommunen imot noen under 18 år.

I ytterste konsekvens må unge voldsutøvere i fengsel for å få behandling. Det er både unødvendig og skadelig. Som kjent er ikke fengsel bra for barn.

Og som Sletten sier: «Det er ingen vits i å ta fra dem kniven og sende dem på håndballtrening». Det er naivt å tro at radikal atferdsendring kommer av seg selv.

Oslo sliter tungt med gjengkriminalitet, og ifølge TV 2 viser statistikken for 2018 at hovedstaden har rekordmange unge lovbrytere. Også i Bergen har mindreårige stått bak flere grove voldsepisoder de siste årene. Ungdomskriminalitet er et problem som må tas på alvor.

Hittil har 50 ungdommer i Hordaland fått skreddersydd straff som følge av voldsepisoder. Ingen av dem har fått hjelp for voldelig atferd, ifølge BTs undersøkelser. Kriminalomsorgen har nemlig ikke noe å hjelpe dem med.

Ifølge Nordlandsforskning, som har evaluert ordningen med ungdomsstraff, er det dessuten et generelt problem at det tar for lang tid før oppfølgingen starter.

I mellomtiden blir problemene forverret, og nye lovbrudd skjer. Det er en nokså åpenbar konsekvens av seindrektige og mangelfulle tiltak.

Ungdomsstraff er en fornuftig innretning, men den har liten verdi uten meningsfylt innhold. Poenget er å holde ungdom unna fengsel. Da må de også få den hjelpen de trenger utenfor murene.

Fagfolkene har etterlyst konkrete virkemidler i flere år. Det er på tide at politikerne leverer.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».