Kontrollen med plastavfallet må skjerpes

Ingen vet hvor det meste av norsk gjenvinningsplast havner. Det kan undergrave folks miljøinnsats.

Publisert: Publisert:

PLASTHVALEN: Zoolog Terje Lislevand viser fram mageinnholdet fra en gåsenebbhval som ble funnet på Sotra. «Plasthvalen» førte til en stor innsats for å fjerne plast fra norsk kystnatur. «Kontrollen med plastavfallet må åpenbart styrkes, dersom Norge skal møte EUs mål om plastgjenvinning de neste tiårene», mener BT. Foto: Marita Aarekol

Funnet av «plasthvalen» på Sotra for to år siden var en kraftig vekker for norske politikere og forbrukere, og førte til stor innsats for å fjerne og resirkulere plastavfall fra kyst og strender.

Men hvor det innsamlede bosset tar veien, vet de færreste, inntil nå. Dagens Næringsliv avslørte i helgen at kontrollen med gjenvinning av plasten i realiteten er usedvanlig dårlig.

Miljødirektoratet må skaffe seg oversikt og kunnskap om hva som egentlig skjer med avfallet.

I dag blir store mengder plastavfall fraktet på vogntog ut av Norge, svært mye av det havner i Tyskland. For at Norge skal kvitte seg med et miljøproblem, benyttes altså et svært annet miljøskadelig transportmiddel, paradoksalt nok.

Men mottaksalternativer finnes ikke her til lands. Og jo lenger plasten fraktes til gjenvinning, jo mindre oversikt har norske myndigheter.

Les også

Store mengder mikroplast funnet i snøen i Arktis

Kommunene har ikke ansvar for å håndtere plastavfall. Det er overlatt til Grønt Punkt, et datterselskap av Plastretur AS, som eies av Norsk industri, NHO og de store aktørene i norsk dagligvarebransje.

Selskapet er ikke pålagt å dokumentere hvor plastavfallet blir transportert og hvordan det blir behandlet. Grønt Punkt er heller ikke pliktig å dokumentere hvor mye av plasten som blir gjenvunnet gjennom mottaksanlegg i utlandet.

Tilliten til Grønt Punkt virker noe naiv. En rapport fra Deloitte slår fast at bare 34 prosent av materialgjenvunnet plastemballasje i Norge ble gjenvunnet i 2017.

Resten «forsvinner i innsamlings- og sorteringsleddet», som det heter. I praksis betyr det tyske forbrenningsovner.

Dette er oppsiktsvekkende svake resultater. EU har som mål at halvparten av all plastemballasje i markedet skal gjenvinnes innen 2025.

Skal Norge fylle dette kravet, må gjenvinningen av norsk plast økes med 79 prosent de neste fem årene.

Les også

Kvar veke finn elevane store mengder plast i Store Lungegårdsvann

Mangelen på kontroll undergraver legitimiteten til en viktig del av miljøpolitikken.

Den handler om å få forbrukerne til å kildesortere avfall og samle det inn, for å hindre at det havner i naturen eller i hvalens og fiskenes mager.

Kontrollen må åpenbart styrkes, dersom Norge skal møte EUs mål om plastgjenvinning de neste tiårene.

Dette kan skje gjennom uavhengige instanser, for eksempel sertifiseringsselskaper. De kan etablere systemer og bruke teknologi for å følge lastebillassene med plast fra Norge til endestasjonen i Europa.

Og siden plastavfall flyter fritt over Europas grenser, må også samarbeidet om bedre kontroll styrkes på EU- og EØS-nivå. Her bør regjeringen ta et tydelig initiativ.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».