Lakseskatt bør kome lokalsamfunna til gode

Oppdrettsnæringa flyttar ikkje frå norske fjordar sjølv om Noreg innfører lakseskatt.

Publisert:

RINGAR I VATNET: Det er viktig at oppdrettsnæringa gjev positive ringverknader til lokalsamfunnet. Det kan til dømes skje gjennom ein lakseskatt. Foto: Jan M. Lillebø (arkiv)

Det er gode tider for oppdrettsnæringa i Noreg. Lønsemda er høg: dei seinare åra har ho vore tre-fire gongar høgare enn i industrien. Framtida ser stort sett ljos ut for ei av våre viktige næringar.

Oppdrettsnæringa er ei spesiell næring ved at ho fyller opp norske fjordar. I dag får selskapa bruke denne avgrensa ressursen nesten gratis. Eit utval har sett på om det er rett å gjere endringar her.

No går debatten: Vil ein ny lakseskatt skremme oppdrettarane ut av norske fjordar?

Det er lite som tyder på det. Utvalsleiar Karen Helene Ulltveit-Moe peikar på at det er få plassar på jorda som er like godt eigna som Noreg for oppdrett. I dag blir halvparten av all atlantisk laks oppdretta i Noreg, skriv ho i DN.

Les også

Hans K. Mjelva: Oppdrettarane kan ikkje bestemme sin eigen skatt

Ein del næringar vil lett flytte på seg om ein endrar skatte- og avgiftsregimet. Fiskeoppdrett er nok mindre utsett for dette enn mange andre.

Det er derimot viktig at ein eventuell lakseskatt berre går av overskotet, slik at skatten ikkje råkar næringa i dårlegare tider.

Framlegget frå utvalet er ikkje treffsikkert nok når det gjeld å sikre at pengane går til vertskommunen. Utvalet meiner staten skal ta inn skatten og så fordele den ut igjen. Ei betre løysing er at pengane går rett til kommunane.

Så er det framleis svært viktig med ei berekraftig forvaltning. Store inntekter til kommunane kan føre til at dei lettare seier ja til anlegg som ein av miljøomsyn burde sagt nei til.

Dette løyser ein best med sterke fagmiljø som kan setje ned foten når det trengst.

Venstre, Høgre og Frp har alle sagt nei til å innføre såkalla grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa. Det var ikkje særleg elegant av regjeringspartia å seie nei til fagleg funderte innspel før utvalet i det heile hadde konkludert. Også Senterpartiet har lukka denne døra.

I utvalet sat KS, LO og NHO. At dei var kritiske til skatten var kanskje å vente, men regjeringspartia burde teke seg tid til å lytte til sitt eige utval.

Det er gode grunnar til å gå vidare med planane om ein skatt på oppdrettsnæringa.

Lakseskatt er tema i siste episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Høyr her:

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».