Fagforbundets feilkopling

Landets største fagforbund stod for eit av valkampens aller mest pinlege utspel då dei åtvara mot å røyste Senterpartiet. No må dei lære.

Publisert:

TETTE BAND: Fagforbundets leiar Mette Nord var tydeleg i si valkampstøtte til Arbeidarpartiet. Her er Ap-leiar Jonas Gahr Støre på vitjing hos kongressen til Fagforbundet i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix (arkiv)

Denne valkampen har Fagforbundet brukt til å åtvare veljarane mot å stemme Senterpartiet. Grunngjevinga var at Sp ikkje lova truskap til raudgrøn side.

Det er ingenting ufint i at partia lokalt vel å samarbeide på tvers av blokkene i rikspolitikken. Det kan vere gode grunnar til at Ap og Frp finn saman i Sola og Sandnes.

Men det ser ikkje bra ut etter Fagforbundets harde ord mot Senterpartiet.

I mars slo Klassekampen fast at Fagforbundet «krever rødgrønn troskap»:

«Vi har en klar beskjed til Senterpartiet: Dere må søke samarbeid med venstresida i kommunene og fylkene, ikke gjøre hestehandler med Høyre og Frp i forbindelse med valget i høst», sa forbundsleiar Mette Nord til avisa.

Lokalt gjekk fleire endå lengre. Gunn Elin Høgli, leiar i Fagforbundet i Trøndelag, slo i Aftenposten i sommar fast at dei ikkje kunne «anbefale våre medlemmer stemme på et parti som kan vippe det politiske flertallet i blå retning».

Fagforbundet mønstrar i dag 370.000 medlemer og er landets suverent største forbund for arbeidstakarar. Med denne tyngda kjem det stor makt. Den må Fagforbundet forvalte klokt.

Les også

Sp og Rødt ute av byrådsforhandlingene

Dei fleste av forbundets medlemer er kommunalt tilsette. Det er forståeleg og legitimt at dei engasjerer seg i valet av sin eigen arbeidsgjevar. Men også Fagforbundet må kjempe med blanke sverd.

No er valet over, fasiten er klar. I kommunar og fylke går Arbeidarpartiet, Fagforbundets nære allierte, saman med både Høgre og Frp for å danne fleirtal.

På same måte er Sp i Bergen fyrst og fremst forplikta av lovnadene til veljarane, ikkje til rikspolitiske skiljeliner. Om Senterpartiet lokalt meiner dei får mest att for eit samarbeid til høgre, må det vere lov. Slik er lokaldemokratiet.

Tidlegare Sp-leiar Liv Signe Navarsete har rett når ho skriv at dette var ein «lite kamuflert svertekampanje som folk gjennomskua og som dei lukkast dårleg med».

Det viktige for Fagforbundets medlemer må vere kva politikk som faktisk blir ført ute i kommunane, ikkje kva farge det er på partilogoane.

No ser det ut til at Fagforbundet opererer med éin standard for Arbeidarpartiet og ein annan for resten av partia. Det er med på å gjere den politiske debatten dårlegare. Partia må ha handlefridom til å finne dei beste løysingane lokalt.

Det vil også Fagforbundets medlemer kome godt ut av.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».