Allsang på grensen

Passkontroller internt i Europa er en uting. Løsningen må være mer europeisk samarbeid om asyl og yttergrenser.

Publisert:

KONTROLL: Schengen-avtalen, kombinert med EUs prinsipp om fri flyt av mennesker, har gitt europeiske borgere frihet. Det grenseløse kontinentet er et bevis på hvor langt Europa har kommet etter annen verdenskrig. Det er verdt å bevare. Foto: Ørjan Deisz

Schengens 20-årsjubileum passerte stille i fjor, og den europeiske grensefriheten er under press. Flere land har innført midlertidig grensekontroll. Nå må problemene løses i fellesskap.

Sverige og Danmark har innført midlertidige grensekontroller. Ved Øresundsbroen og på grensen mellom Tyskland til Danmark er det nå ID-sjekk. Årsaken er det store antallet flyktninger som reiser gjennom kontinentet med Skandinavia som mål.

Passkontrollen har usikker effekt på asylanttilstrømmingen, men stor negativ effekt for vanlige folk og næringsliv.

Schengen-avtalen, kombinert med EUs prinsipp om fri flyt av mennesker, har gitt europeiske borgere frihet. Det grenseløse kontinentet er et bevis på hvor langt Europa har kommet etter annen verdenskrig. Samtidig er det en viktig bidragsyter for næringslivet.

Det er lett å undervurdere verdien av avtalen. For nordmenn på helgetur kan det være greit å vise passet på Heathrow. Noe helt annet er det for pendlerne mellom Sverige og Danmark, eller for de mange trailerne som frakter varer fra Tyskland til Skandinavia. Passkontroll tar tid og koster penger.

Derfor har tyske myndigheter reagert negativt på danskenes kontroller. De to landene har vært i konflikt om gjennomføringen, blant annet om hvor vidt tyske fergeselskaper skal ha ansvar for å kontrollere identifikasjon. Det slapp de, og dansk politi utfører nå kun stikkprøvekontroller på enkelte grensepasseringer.

Dette viser hvor krevende det vil være å gjenreise grensene på kontinentet. Passkontroll krever store politiressurser og en infrastruktur som for lengst er nedlagt.

Les også:

Les også

Tyrkia vet å utnytte EUs problemer med å håndtere flyktningkrisen.

Heldigvis er EU-toppene tydelige på at Schengen er kommet for å bli. «Vi vil forsvare alt Schengen representerer» sa Jean-Claude Juncker, president for EU-kommisjonen, i desember. Like tydelig har den tyske kansleren Angela Merkel vært.

Men uroen kommer ikke uten grunn. Schengen har to store problemer som må løses.

Det første problemet er svak kontroll av yttergrensene. Hvis Frankrike ikke har tillit til at Spania beskytter sin grense, vil de heller passe på sin egen. Det er forståelig. Derfor er Schengens fremtid avhengig av tillit.

Løsningen er mer samarbeid. Like før jul ble stats— og regjeringslederne i EU enige om å opprette en ny felles grensestyrke som skal bistå landene. Det er nødvendig.

Det andre problemet er asylpolitikken. Flyktninger som reiser til Europa, skal egentlig søke asyl i det første landet de ankommer. Reiser de videre, gjør de det uten lovlig opphold. Den manglende grensekontrollen har gjort det mulig å reise over hele kontinentet og ikke registrere seg før ankomst i Norge.

Løsningen på dette er også mer samarbeid. En rettferdig fordeling av asylsøkere fjerner flyktningens insentiv til ikke å søke asyl ved ankomst. Alternativet er en enorm belastning på yttergrenseland som Hellas og Italia.

Schengen-samarbeidet er verd å bevare, og også den norske regjeringen må ta til orde for tiltak som ivaretar passfriheten. Man ser ikke grenser under vann. I EU bør man heller ikke se dem på land.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».