BT mener: Godt forhandlet

Norges milliarder til EU gir EØS-avtalen legitimitet. I tillegg får sjømatnæringen bedre kår.

Publisert:

Etter lange forhandlinger ble det mandag klart at Den europeiske union (EU) og Norge er enige om å forlenge EØS-finansieringsordningen. Denne gangen ser det ut til å ha gått bedre enn ved tidligere korsveier: Norge slipper unna med en relativt liten økning av «avgiften» til EU. Avtaleperioden utvides fra fem til syv år, noe som gir et pusterom før det igjen må forhandles. Dessuten får norsk sjømatnæring lettere markedstilgang.

Europaminister Vidar Helgesen (H) sa seg fornøyd, og det har han grunn til å være.

EØS-avtalen omtales ofte, om enn litt upresist, som økonomisk medlemskap i EU. Den sikrer at norsk næringsliv har samme adgang til EUs indre marked som EU-landenes eget næringsliv har. Unntaket er landbruksområdet, som Norge ønsket å holde utenfor, og fiskerisektoren, som måtte ofres som kompensasjon. Sjømat­næringen har i alle år måttet slite med toll på de fleste produkter.

Hver gang EU har krevd økt betaling, har Norge bedt om lettelser for sjømatnæringen som motytelse. Denne gangen synes det å ha lykkes. Avtalen gir nye tollfrie kvoter på fryst makrellfilet og makrellapper, fersk sildefilet og sildelapper. I tillegg blir det en økning i kvoten på krydder— og eddiksild.

Sjømatnæringen ønsker seg primært full markedsadgang. Det får den ikke før Norge blir EU-medlem eller oppgir unntaket i EØS for landbrukssektoren. Subsidiært ønsker næringen seg store lettelser for eksport av hovedproduktet laks. Det fikk den ikke denne gangen heller.

Men næringen fikk en del, og dermed belønnes Vidar Helgesen og hans forhandlere med skryt: «Avtalen er god innenfor handlingsrommet regjeringen har hatt,» sier Inger Marie Sperre, styreleder i Sjømat Norge, en bransjeforening i NHO.

Selv om det går med en del penger, er ordningen lite kontroversiell.

Ifølge den nye avtalen skal Norge betale vel 23 milliarder kroner fordelt over de syv årene frem til 2021. Efta-partnerne Island og Liechtenstein skal også betale litt, men bare småpenger i forhold. Etter ønske fra EU skal en god porsjon av pengene brukes til å bekjempe den høye ungdomsledigheten i mange EU-land. Hovedformålet for ordningen blir fortsatt økonomisk og sosial utjevning i EUs fattigste land.

Finansieringsordningen er ingen formell del av EØS-avtalen. Likevel er det underforstått at det ene avhenger av det andre: Norge må bidra økonomisk for å nyte godt av markedsadgangen. Selv om det går med en del penger, er ordningen lite kontroversiell. Liv Signe Navarsete sa mandag at Senterpartiet er mot at Norge skal betale. Partiet er dessuten mot hele EØS. SVs Snorre Valen var hakket mer konstruktiv og sa at en større del av pengesummen burde ha gått til sosiale formål.

Ellers lot det til at politikerne bifalt både ordningen og regjeringens innsats i forhandlingene. Aps Anniken Huitfeldt var raus med rosen. Også hun er mot norsk EU-medlemskap, men nettopp derfor vet hun å hegne om EØS-avtalen. Den trenger legitimitet også i EU. Det gir finansieringsordningen et viktig bidrag til.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».