Problemet Assad

Hvis syrernes helvete skal ta slutt, må det komme et nytt regime i Damaskus.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende

GÅR IKKE AV: Syrias diktator Bashar al-Assad har ingen planer om å gå av. FOTO: REUTERS

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Mens vi diskuterer om og hvor mange — eller snarere: hvor få - syrere som kan få komme til Norge, er de selv fanget i en krigssone med få positive utsikter.

Det hele startet i 2011 som et opprør mot diktator Bashar al-Assad. Senere utviklet konflikten seg til en borgerkrig med flere involverte parter, blant dem den brutale terrorbevegelsen «Den islamske staten» (IS). Så langt er om lag 250.000 mennesker drept. Millioner har fått krigsskader. 12 millioner er drevet på flukt, både i Syria og i nabolandene.

Atomavtalen mellom Iran på den ene siden og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland på den andre har frigjort diplomatiske krefter til et nytt forsøk på å komme nærmere en løsning også på den syriske krisen.

FNs spesialutsending Staffan de Mistura leder arbeidet. Han har en fersk uttalelse fra sikkerhetsrådet i ryggen, men det er usikkert hvor mye den hjelper. Riktig nok er det bra at forsamlingen for første gang på lenge maktet å bli enige om det som kan ligne en plan, men den er ikke bindende, og mest iøynefallende er det som ikke står der.

Fremfor alt er stormaktene ikke enige om hva som bør skje med den syriske diktatoren. Assad selv uttalte i et intervju onsdag at han regnet med fortsatt støtte fra Russland, en av statene med vetorett i sikkerhetsrådet, samt den regionale stormakten Iran. Han har ingen planer om å gå av, og mener han tvert imot er en del av løsningen på krisen.

Frankrikes president François Hollande sier derimot at den brutale diktatoren selv er en betydelig del av problemet. Hatet mot ham er en viktig driver for kreftene han kjemper mot.

To spinkle håp kan tyde på at det nå omsider skjer noe positivt. Det ene ligger i den nevnte uttalelsen fra sikkerhetsrådet 17. august, der også Russland stemte for formuleringer som tar til orde for en «transition» (overgang) til et nytt styre i landet. Riktig nok står det at overgangen skal være «syrisk-ledet», noe som lett kan forstås som at president Assad må involveres, men ordvalget kan tyde på at også russerne innser at det sittende regimet må avløses.

Det andre håpet ligger i at Iran, nå som sanksjonene mot landet er i ferd med å bortfalle, vil spille en konstruktiv rolle for å løse konflikten i Syria.

Bidraget fra Russland og Iran kan være å finne et kompromiss som også Bashar al-Assad kan akseptere, et som kan få ham bort fra maktens sentrum med minst mulig ytterligere blodsutgytelse.

Hvis krigen mot ekstremister som IS skal vinnes, må Syria ha en sterk regjering med legitimitet. Det internasjonale samfunnet må for all del ikke presse frem et nytt kaos likt det som hersker i Libya.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. – Ser jeg hvit ut? Snakker jeg gebrokkent?

  2. Se Brann-Åsane direkte klokken 11.30

  3. – Eg hatar kattar

  4. Forelskede Romina ble 14 år. Så skar faren hodet av henne – for ærens skyld.

  5. Trafikkuhell ved Vestkanten

  6. – Derfor er det sunt å skifte mening

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».