Mer selvstyre for Skottland
Utfallet var klart, men ikke så klart at David Cameron kan ignorere mindretallet.
Denne artikkelen er over fem år gammelSom øvelse i demokrati var den skotske folkeavstemningen eksemplarisk. Den britiske regjeringen i London fortjener ros for å gå med på å holde en folkeavstemning. Skottland har en lang, nasjonal historie, og selvstendighetstrangen var unektelig sterk. Da er en folkeavstemning en god måte å avklare spørsmålet på.
Skottene tok sin sjanse på beste måte. Debatten handlet mye om selvstyre for Skottlands institusjoner, om landets historie, og om politiske spørsmål som økonomi, velferdsstat, EU, Nato og de britiske atomvåpnene på ubåter i skotske havner. Den handlet lite om etnisitet, kulturelle forskjeller og «oss mot dem».
Selvfølgelig kom det til noen verbale overtramp også, og et par tilfeller av håndgemeng, men ikke noe verre enn i de norske valgkampene om EU-medlemskap. Hele 84,5 prosent av de stemmeberettigede deltok i avstemningen.
Utfallet ble altså at 55 prosent stemte for å forbli i unionen med England, mens 45 prosent stemte for løsrivelse. Tallene er ikke analysert til bunns, men tidligere meningsmålinger tyder på at kvinner og eldre veier tyngst på nei-siden, mens menn og ungdommer har vært mer tilbøyelige til å stemme for et selvstendig Skottland.
Et interessant trekk valgnatten var at Skottlands fattigere områder, herunder byene Glasgow og Dundee, stemte for løsrivelse.
Storbritannias statsminister David Cameron stirret sitt livs nederlag i hvitøyet. Like før folkeavstemningen så det ut til at ja-siden kunne vinne. Både han og lederne for de andre store, britiske partiene gjentok og forsterket da løftene til skottene om utvidet selvstyre.
Et så klart utfall kunne ha fristet Cameron til å snu, for hans konservative parti gjør det uansett svakt i Skottland, men statsministeren lovet i går å stå ved løftene. Skottland — samt England, Wales og Nord-Irland - skal få større makt til å styre seg selv, også økonomisk, men med makten kommer det også større ansvar.
Europas øvrige nasjonalister og separatister fulgte den skotske folkeavstemningen nøye. Resultatet må ha vært skuffende for dem. Ledere i land som Spania og Italia, der det finnes sterke, uavhengighetssøkende regioner, vil være tilsvarende lettet.
Lærdommen fra Skottland til begge parter er denne: Man kan like eller mislike separatismen, men når den manifesterer seg tydelig over tid, og blir en kilde til konstant uro, kan det være klokt å få situasjonen avklart. En folkeavstemning er en god måte å gjøre det på, og det er ikke sikkert separatistene vinner.
Båndene kan tvert imot bli sterkere, som i Storbritannia, der mange i går snakket om et «Reunited Kingdom».
Sakene flest leser nå
Dødstallet i Sverige er høyere enn rapportert
En gammel gjærsopp har skapt oppstyr verden over. Dette er Vestlandets nye verdensstjerne.
Nesten ingen private barnehager ønsker full drift etter påske
Bil havnet i elven i Gulen – to personer hentet med luftambulanse
Her går de i kø mot toppen. – Parkeringsplassen var stappfull, så vi måtte snu.
Hemmeleghald av koronarapportar kan svekke tilliten til regjeringa
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».
