Datalagring som bestilt

I behandlingen av datalagringsdirektivet har Høyre vært mer pragmatisk enn prinsipell - beklagelig nok.

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

HØYRE OG ARBEIDERPARTIET ble i går enige om prinsippene for datalagring i Norge, og gjorde det dermed mulig å implementere det omdiskuterte datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lovverk. Begge partier var i utgangspunktet enige i prinsippene for datalagring; at opplysninger om alle norske borgeres tele— og datatrafikk skal lagres.

Uenigheten sto om varigheten av lagringen; Ap ville ha 12 måneder, Høyre ville ha seks. Høyre vant den runden, og fikk samtidig gjennom krav om konsesjonsplikt og autorisasjonsordning for lagring, samt en presisering av sletteplikten.

Høyre liker å fremstille dette som en seier. Men for Ap var det neppe vanskelig å fire på kravene, siden man har fått knesatt prinsippet om datalagring. Samtidig unngår man å sette EØS-avtalen på spill. For personvernet er forhandlingsresultatet mellom de to partiene uansett et tap.

FOR HØYRE har datalagringssaken ikke vært enkel. Striden har stått mellom dem som vil beskytte personvernet og borgernes rett til fri kommunikasjon, og dem som vil styrke politiets adgang til elektroniske bevis i straffesaker - begge standpunkter berører prinsipper som ligger dypt i den liberalkonservative sjel.

Partiet har brukt nesten et år på å nærme seg et standpunkt, under partileder Erna Solbergs myndige hånd. Det har vært en grundig prosess mange sikkert har sterke meninger om, men til slutt stod det likevel klart at et flertall av Høyres stortingsrepresentanter vil ha datalagring. Det var derfor naturlig å forhandle med Arbeiderpartiet for å forsøke å sikre flertall i Stortinget.

HØYRE KAN GJERNE forsøke å døyve skaden av sitt eget datalagrings-ja, ved å vise til seier i forhandlingene med Ap. Likevel er det en betinget politisk seier.

Datalagring av alle borgere er svært kontroversielt, og EU er selv i ferd med å evaluere virkninger og effekter av direktivet fra 2006. Flere land har hatt store utfordringer knyttet til implementeringen av DLD. I Tyskland, Europas folkerikeste stat, er direktivet erklært grunnlovsstridig av forfatningsdomstolen.

Også her i Norge varsler jurister at et norsk datalagringslovverk skal prøves for domstolene. Å holde datalagring opp mot FNs konvensjon om menneskerettigheter kan bli en interessant øvelse. Debatten om datalagring bør ikke avsluttes med de to partienes enighet.

Publisert: