Endelig farvel til juryen

Utfallet av Eirik Jensen-saken bekrefter at det var riktig å avskaffe juryordningen.

ARKIVILLUSTRASJON: Marvin Halleraker

I norgeshistoriens siste jurysak ble Eirik Jensen frikjent for medvirkning til narkotikainnførsel. En knapp time senere overprøvde de tre fagdommerne juryens beslutning og sendte saken til ny behandling.

Selv om poenget var å unngå en uriktig frifinnelse, rokker en slik ordning ved tilliten til rettssystemet. Folk skal altså dømmes av likemenn, men bare dersom elitejuristene liker resultatet.

Den historiske avslutningen på juryordningen i Eirik Jensen-saken viser at det var en riktig avgjørelse å erstatte juryordningen med en utvidet meddomsrett.

Les også

Dommerne opphever frifinnelsen i Jensen-saken – Jensen anker til Høyesterett

Det mest problematiske ved juryordningen er at avgjørelsene ikke blir begrunnet. Juryen skal bare svare ja eller nei på spørsmålet om skyld. Dermed er det umulig å etterprøve om juss og faktum er riktig forstått, og om skyldspørsmålet er avgjort på saklig og riktig grunnlag.

Folk skal ikke dømmes til lange fengselsstraffer uten å få vite hvorfor. Grunnlaget for dom i alvorlige straffesaker kan ikke holdes hemmelig. Det er det sterkeste argumentet for å forkaste juryordningen.

Juryen har vært en bærebjelke i det norske rettssystemet siden oppgjøret med embetsmannstaten, og ordningen gikk på ingen måte motstandsløst inn i historiebøkene.

I 2011 leverte juryutvalget en delt innstilling: Flertallet gikk inn for en jury som begrunner sine avgjørelser, mens mindretallet ville ha en meddomsrett med flertall av lekdommere.

På Stortinget ville både Høyre og Ap fjerne juryen, mens Frp og daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) kjempet innbitt for å beholde den.

Tilhengerne mener juryordningen er bedre egnet til å sikre tillit og demokratisk kontroll over tid. Siden lekdommere er mer tilbøyelige til å frifinne, anser de juryen som den beste garantien mot at uskyldige blir dømt. De har imidlertid ikke klart å dokumentere noe reelt behov for at noen saker skal behandles etter helt egne regler, og på en særlig ressurskrevende måte.

Etter langdryg politisk dragkamp, ble juryen avviklet av Stortinget i 2017. Den erstattes nå av en meddomsrett med fem lekfolk og to fagdommere.

Den klare overvekten av lekdommere viderefører prinsippet om at alle skal dømmes av sine likemenn. Tungtveiende hensyn som åpenhet, tillit og rettssikkerhet er vel så godt ivaretatt. Samtidig forsvinner den snevre, omdiskuterte og ressurskrevende unntaksregelen som lar fagdommere overstyre lekfolks avgjørelser. Det er en god modell for fremtiden.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».