Med fjorden som bossplass

Regjeringa dumpar eige miljøtruverde på botnen av norske fjordar.

PÅ DJUPT VATN: Her, i Førdefjorden, kjem det eit sjødeponi frå gruvedrifta i Engebøfjellet. No skal det same skje i Repparfjorden i Vest-Finnmark. Marita Aarekol (arkiv)

«Verdiene i fjorden er for viktige til at vi skal sette de på spill for kortsiktige næringsinteresser og attpåtil på bekostning av langsiktige næringsinteresser som fiskeri og havbruk representerer.»

Dette sa Venstre-nestleiar Ola Elvestuen til VG i 2015, då Høgre- og Frp-regjeringa gav løyve til å dumpe gruveavfall frå Engebøfjellet i Førdefjorden – ein av våre nasjonale laksefjordar.

Les også

BT meiner: Aktivismen som gjev håp

Torsdag blei det kjent at regjeringa gjev grønt ljos til endå ei gruve, og også denne gongen skal gruveslammet bli dumpa i ein nasjonal laksefjord, nemleg Repparfjorden i Vest-Finnmark.

Denne gongen sit Elvestuen i regjering. No er han klima- og miljøminister i ei regjering som meiner at norske fjordar eignar seg som bossplass. Noreg er eit av svært få land i verda som godtek sjødeponi frå gruvedrift. Vi gjer det attpåtil i fjordane våre, den kanskje største naturskatten vi forvaltar på vegne av verdssamfunnet.

Les også

Ungdomspartier vil ha ny utredning av fjorddeponier

Tidlegare har kamp mot gruvedrift med sjødeponi vore Venstres viktigaste naturvernsak. I Førdefjorden står raudlista artar i fare for å miste gyteområdet sitt.

Også i Repparfjorden kan dumpinga få store og langvarige miljøkonsekvensar. Havforskingsinstituttet er mellom dei faginstansane som har åtvara mot dette.

Les også

Opprørt over Solbergs deponi-forsvar

Fjorddeponiet fekk løyve i 2016. Denne vekas avgjerd handlar om sjølve gruvedrifta. Ein kunne likevel ha vona at Venstre og KrFs inntog i regjeringa ville ta avgjerda i ei meir naturvenleg retning.

Sondre Hansmark, leiar i Unge Venstre, har sagt til TV 2 at ungdomspartiet kan gå til sivil ulydnad mot gruva. Utsegna demonstrerer kor kontroversiell saka er i Venstre.

Les også

Elvestuen avviser omkamp om gruvedeponi i Førdefjorden

Ei veke etter samefolkets dag kjem regjeringa med eit vedtak som er eit alvorleg inngrep i to reindriftsdistrikt. Ei regjering som ønskjer å vise seg som urfolksvenleg må gjere det gjennom politisk vedtak. I så måte er denne vekas avgjerd eit tilbakeslag.

Noreg treng næringslivet. Men kortsiktig gruvedrift kan ikkje gå ut over dei ressursane vi skal leve av i framtida, og heller ikkje øydeleggje kvaliteten på våre uerstattelege fjordar.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».