Usikkert oppdrag

  • Bergens Tidende
    Bergens Tidende
KRIG MOT TERROR: Norge gjør rett i å bidra i kampen mot terrorgruppen IS. Men krigen mot IS kan ikke bli en konflikt mellom Vesten og radikal islam.

Kampen mot IS krever bred, militær innsats. Norge må ta sin del av byrden.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Regjeringen dobler Norges innsats i krigen mot IS. Før sommeren skal 60 spesialsoldater sendes til Jordan for å trene syriske opprørsgrupper.

Oppdraget er tungt kritisert, og effekten er diskutabel. Det er likevel en kjensgjerning at islamistisk terror er en global trussel som må bekjempes med internasjonale virkemidler. Det er riktig at også Norge bidrar.

Spesialstyrkene skal bistå med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som kjemper mot IS. Det finnes en rekke innvendinger mot å involvere norske styrker i et oppdrag med såpass usikkert utfall. Vi har ingen garanti mot at Norge trener opp soldater som senere vil kjempe på vegne avIS.

Oberstløytnant Tormod Heier beskriver oppdraget som både kortsiktig, naivt, amatørmessig og risikabelt. Han sier til Klassekampen at opplæringen er bortkastet, og at man risikerer å styrke IS, eskalere volden og polarisere frontene.

Som folkerettsekspert Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI) trekker frem: Det er umulig å kontrollere hvordan lærdommen fra norske spesialstyrker faktisk blir brukt og hvem som slåss mot hvem i kaoset på bakken.

Den nye offensiven er del av den USA-ledede operasjonen Operation Inherent Resolve, og er verken autorisert av Nato eller vedtak i FNs sikkerhetsråd. Klassekampen har gjennom en serie artikler belyst at det folkerettslige grunnlaget for norsk inngripen er både omstridt og uklart.

Samtidig har FNs sikkerhetsråd fordømt IS, og oppfordret medlemslandene til å øke bidraget. Etter terrorangrepene i Paris, vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 2249, som oppfordrer medlemslandene til å bekjempe IS i Irak og Syria.

Syrias president Bashar al-Assadhar i krasse ordelag fordømt den norske innblandingen, og mener Norge er i ferd med å bli en aktør i den syriske borgerkrigen under dekke av å kjempe mot IS.

«En slik beslutning representerer en grov og uakseptabel innblanding i statsanliggender, og er et skamløst brudd på suverenitet, sikkerhet og stabilitet», uttaler det syriske utenriksdepartementet gjennom Syrias offisielle nyhetsbyrå SANA, ifølge VG.

utenriksminister Børge Brende (H) har rett i at dette er en forventet og forutsigbar reaksjon fra Syria.

På den annen side er det godgrunn til å utvise forsiktighet medå involverevestlige styrker på bakken. Krigen mot IS kan ikke bli en konflikt mellom Vesten og radikal islam.

Ideelt sett blir IS nedkjempet av lokale styrker. Konflikten må finne en lokal løsning hvis det skal være utsikter til varig fred i området. Problemet er at det ikke kommer til å skje av seg selv.

I mellomtiden utgjør IS en høyst reell trussel mot europeisk fred og sikkerhet. Å bekjempe et onde av et slikt format krever en bred, militær innsats. Før eller siden må Vesten ta kampen.

En militær opptrapping vil ikke være nok, men det er et nødvendig skritt, og det er rimelig at Norge deltar.

Publisert
BT anbefaler

Kvinne døde da mannen stoppet på E16. Nå er han dømt.

Da mannen stanset bilen, tok han et bilde av julebelysningen i Flåm.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Brann i gjenvinningsanlegg i Øygarden – folk bes om å holde seg unna

  2. Anbefaler klemmestopp, færre nærkontakter og hjemmekontor

  3. Snøfaste Ikea-kunder måtte overnatte i møbelavdelingen

  4. – Venter vedtak om regionale tiltak fredag

  5. Skal lede Branns kvinnesatsing

  6. Omikron påvist etter julebord i Oslo der over 50 er smittet