Usikkert oppdrag

Kampen mot IS krever bred, militær innsats. Norge må ta sin del av byrden.

Publisert: Publisert:

KRIG MOT TERROR: Norge gjør rett i å bidra i kampen mot terrorgruppen IS. Men krigen mot IS kan ikke bli en konflikt mellom Vesten og radikal islam. Foto: Scanpix

Regjeringen dobler Norges innsats i krigen mot IS. Før sommeren skal 60 spesialsoldater sendes til Jordan for å trene syriske opprørsgrupper.

Oppdraget er tungt kritisert, og effekten er diskutabel. Det er likevel en kjensgjerning at islamistisk terror er en global trussel som må bekjempes med internasjonale virkemidler. Det er riktig at også Norge bidrar.

Spesialstyrkene skal bistå med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som kjemper mot IS. Det finnes en rekke innvendinger mot å involvere norske styrker i et oppdrag med såpass usikkert utfall. Vi har ingen garanti mot at Norge trener opp soldater som senere vil kjempe på vegne avIS.

Oberstløytnant Tormod Heier beskriver oppdraget som både kortsiktig, naivt, amatørmessig og risikabelt. Han sier til Klassekampen at opplæringen er bortkastet, og at man risikerer å styrke IS, eskalere volden og polarisere frontene.

Som folkerettsekspert Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI) trekker frem: Det er umulig å kontrollere hvordan lærdommen fra norske spesialstyrker faktisk blir brukt og hvem som slåss mot hvem i kaoset på bakken.

Den nye offensiven er del av den USA-ledede operasjonen Operation Inherent Resolve, og er verken autorisert av Nato eller vedtak i FNs sikkerhetsråd. Klassekampen har gjennom en serie artikler belyst at det folkerettslige grunnlaget for norsk inngripen er både omstridt og uklart.

Samtidig har FNs sikkerhetsråd fordømt IS, og oppfordret medlemslandene til å øke bidraget. Etter terrorangrepene i Paris, vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 2249, som oppfordrer medlemslandene til å bekjempe IS i Irak og Syria.

Syrias president Bashar al-Assadhar i krasse ordelag fordømt den norske innblandingen, og mener Norge er i ferd med å bli en aktør i den syriske borgerkrigen under dekke av å kjempe mot IS.

«En slik beslutning representerer en grov og uakseptabel innblanding i statsanliggender, og er et skamløst brudd på suverenitet, sikkerhet og stabilitet», uttaler det syriske utenriksdepartementet gjennom Syrias offisielle nyhetsbyrå SANA, ifølge VG.

utenriksminister Børge Brende (H) har rett i at dette er en forventet og forutsigbar reaksjon fra Syria.

På den annen side er det godgrunn til å utvise forsiktighet medå involverevestlige styrker på bakken. Krigen mot IS kan ikke bli en konflikt mellom Vesten og radikal islam.

Ideelt sett blir IS nedkjempet av lokale styrker. Konflikten må finne en lokal løsning hvis det skal være utsikter til varig fred i området. Problemet er at det ikke kommer til å skje av seg selv.

I mellomtiden utgjør IS en høyst reell trussel mot europeisk fred og sikkerhet. Å bekjempe et onde av et slikt format krever en bred, militær innsats. Før eller siden må Vesten ta kampen.

En militær opptrapping vil ikke være nok, men det er et nødvendig skritt, og det er rimelig at Norge deltar.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».