Frp og asylsøkerne

Frp står alene om sin helt spesielle innvandringspolitikk. Slikt blir det ikke en borgerlig regjering av.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 14 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

I FJOR SOMMER presenterte regjeringen og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sitt forslag til ny utlendingslov. Den fikk i all hovedsak en god mottakelse, med ett unntak: Fremskrittspartiet var negativ. Når loven nå skal opp i Odelstinget, vil Frp fremme sine egne lovforslag. De er særs restriktive, og ifølge statssekretær Libe Rieber-Mohn i strid med en rekke internasjonale konvensjoner Frp selv har stemt for å godkjenne. Det er besynderlig. Men de representerer i alle fall et klart og tydelig alternativ til det fremlagte lovforslaget, og til norsk asyl— og innvandringspolitikk de siste årene. Det kan være nyttig. Men det er flere enn Høyres Bent Høie som oppfatter deler av Frps forslag som direkte useriøst.

TIL VERDENS GANG sier Frps innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen at de vil unngå analfabeter og andre ressurssvake grupper når utlendinger skal slippes inn i Norge. Han tenker særlig på folk fra landsbygden i Somalia, Afghanistan og Pakistan. Lykkejegere skal fjernes. Islamister – altså muslimske fundamentalister – skal nektes adgang til Norge. Familiegjenforeningen skal begrenses kraftig, og ved henteekteskap bør det innføres 24 års aldersgrense. Frp tenker seg at det bør settes et tak på asylsøkere som skal slippes inn, og det er snakk om under hundre i året. Ingen skal heretter sikres opphold i Norge av såkalt humanitære grunner. «Frp mener at innvandringen til Norge er altfor omfattende og er blitt et samfunnsproblem», sier Amundsen til VG.

DER HAR AMUNDSEN et poeng, for det norske samfunnet kunne helt sikkert blitt spart for en del problemer dersom vi på 70-tallet hadde stengt grensene. Integrering av folk fra andre kulturer er ikke problemfritt. Poenget er likevel at Norge hadde bruk for pakistansk arbeidskraft den gangen, og vi har hatt bruk for det senere. Derfor valgte vi som vi gjorde. Det valget hadde konsekvenser.

I DAG HENTER vi i hovedsak arbeidskraft fra EØS-området, og i liten grad fra de landene Frp vil legge særlige restriksjoner på. De kommer til gjengjeld som asylsøkere, og ønsker norsk beskyttelse og status som flyktninger. Her er Norge bundet av internasjonale avtaler, og kan vanskelig si ja eller nei ut fra om søkeren er analfabet eller professor. Det samme gjelder i familiegjenforeningssaker.

FRPS «STENGTE GRENSER» er anno 2008 verken realistiske eller ønskelige. De bryter med inngåtte avtaler, og de bryter Norges renommé som human og liberal nasjon. Det er ikke minst Høyre tydelig på. Regjeringens forslag er sånn sett langt mer spiselig. Derfor er Frps innvandringspolitikk en ny kjelke i veien for et bredt borgerlig regjeringsalternativ.

Publisert