Hurra for at norske utslipp tross alt går noe ned

Det er gledelig at norske klimautslipp har gått ned med 0,9 prosent. Regjeringen bør ta det som en motivasjon til å kutte mer og raskere.

Publisert: Publisert:

LITEN GOD NYHET: De foreløpige utslippstallene, som kom i juni, fikk stor oppmerksomhet fordi de viste at norske utslipp gikk opp. Heldigvis viser endelige tall at pilene peker rett vei. Men klimaminister Ola Elvestuen (V) har en nesten like tøff jobb foran seg. Pedersen, Terje / NTB scanpix

Når de endelige tallene for norske klimautslipp er klare, viser det seg heldigvis at pilene peker rett vei. De foreløpige tallene, som kom i juni, fikk stor oppmerksomhet fordi de viste at utslippene gikk opp.

Derfor er det nå en god nyhet at fra 2017 til 2018, ble norske utslipp kuttet med det som tilsvarer 450.000 tonn CO₂. Det viser SSBs oversikt, som ble klar før helgen.

Det er det grunn til å glede seg over.

Deretter er det all grunn til å gå videre å jobbe med å få ned de 52 millioner tonnene som er igjen.

Årsaken til at utslippene går ned, er en politisk beslutning som ble tatt for 15 år siden, da en annen borgerlig regjering styrte. Da ble det innført en avgift på import av HFK-gasser. På grunn av levetiden til gassene, kommer en effekt av dette i år.

Les også

Laveste norske klimagassutslipp siden 1995

Politikk virker, altså. Hadde politikerne tatt enda større grep den gangen, hadde det vært en mer håndterbar oppgave å nå målene nå.

At en avgiftsøkning fra tidlig 2000-tallet redder utslippsstatistikken i år, viser at det haster med å gjøre mer. Og tiltakene politikerne går for, må være grundig gjennomtenkt. Utslippene fra veitrafikken har for eksempel gått opp, fordi det har vært jobbet for å redusere bruken av palmeolje i biodrivstoff.

Det er utslippene fra olje- og gassproduksjon som er Norges aller største problem. Det står for rundt en fjerdedel av klimautslippene på norsk territorium.

Elektrifiseringen av norske olje- og gassfelt vil gjøre den statistikken en del bedre. Havvindprosjektet Hywind Tampen er et ekstra godt bidrag, fordi det også er en investering i teknologi som trengs for å gjøre verden uavhengig av klimafiendtlige energikilder.

Men det er ikke nok.

Les også

Denne klimaboken kan skape fremtidsangst

Klimaminister Ola Elvestuen (V) er selvsagt kjent med at Norge ligger for dårlig an til å nå målet om 40 prosent kutt innen 2030.

Det er et lite lyspunkt at utslippene går litt ned og er på sitt laveste siden 1995. Men det kan ikke være mer enn en liten oppmuntring på den vanskelige oppgaven med å kutte det som faktisk trengs.

Publisert: