Politiet blåser i loven

Politiets arroganse har gjort at cannabis og førerkort er blitt et spørsmål om menneskerettigheter.

URETTFERDIG: – Når politiet mener at folk som bruker cannabis et par ganger i måneden automatisk utgjør en trafikkrisiko, kan en lure på hvem som egentlig har mistet dømmekraften, skriver Bergens Tidende på lederplass. Scanpix / X80002

Den europeiske menneske­rettighets­domstolen (EMD) skal undersøke hvorvidt inndragning av førerkort som følge av cannabisbruk har krenket privatlivets fred.

Uavhengig av om Norge blir felt, bør saken være en vekker for politiet.

I årevis har politiet fått sterk kritikk for å ilegge brukere av cannabis en dobbel straff: I tillegg til å bøtelegge personer som blir tatt for bruk eller besittelse, fratar politiet dem førerkortet under påskudd av at de ikke er «edruelige».

Les også

Fem linjer i et politivedtak gjorde at Jinnawat mistet lappen for å ha røykt cannabis

Les også

– Kun den som har mistet et barn selv, kan vite hvor hjerteskjærende det er. Hvor fysisk sorgen kan være. Det er jækla tungt å leve med.

Lovhjemmelen som gir politiet muligheten til å inndra førerkortet, ligger under veitrafikkloven. Hensikten er å forebygge reell trafikkrisiko.

Eksperter på loven har uttalt at det må gjøres en individuell risikovurdering i hvert enkelt tilfelle, og at manglende edruelighet heller ikke er nok. Politiet må kunne knytte rusmisbruk direkte til trafikkhendelser.

Når politiet likevel mener at folk som bruker cannabis et par ganger i måneden automatisk utgjør en trafikkrisiko, kan en lure på hvem som egentlig har mistet dømmekraften.

Jusprofessorer, Advokatforeningen og Sivilombudsmannen har alle påpekt at politiet tilsynelatende utnytter loven til å praktisere sin egen, konservative ruspolitikk.

Les også

Politiet avviste 98 av 103 hasjklager

Et klart flertall på Stortinget har vedtatt å avkriminalisere cannabis. All medisinsk forskning viser at rusmiddelet er langt mindre farlig enn alkohol. At politiet fortsatt behandler alle som tar seg en joint i ny og ne som trafikkmessig utilregnelig, avslører manglende kunnskap.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett ble det slått fast at politiet hadde fratatt en person førerkortet uten tilstrekkelig grunn. To dager etter at dommen falt fattet politiet et nytt vedtak, og fratok mannen førerkortet enda en gang. Det er i praksis å heve seg over domstolene.

Politiet uttalte da at de ikke ville endre praksis før de hadde en høyesterettsdom å forholde seg til. Uttalelsen viser en skremmende arroganse hos politiet.

Les også

Er jeg en trafikkrisiko?

Formålet med loven er åpenbart å fremme trafikksikkerhet, ikke å gi politiet mulighet til å straffe folks rusbruk. Dette er saker hvor ingenting tilsier at vedkommende står mer i fare for å kjøre i ruset tilstand enn folk som drikker seg full i helgene gjør det.

Å bli fratatt sertifikatet på grunn av manglende edruelighet er svært stigmatiserende. Mange av de rammede er også avhengig av bil i jobben sin. Politiets praksis medfører derfor en tilleggsstraff helt ute av proporsjoner.

En dom i menneskerettighetsdomstolen er ventet tidligst neste år, men politiet bør endre praksis lenge før den tid.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».