Barnevernet må kvalitetssikres

De fellende dommene i EMD må føre til skjerpet rettssikkerhet og oppgjør med systemfeil i barnevernet.

Publisert Publisert

OPPGJØR: Norge har tapt flere barnevernssaker i menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Rettssikkerheten i disse sakene må sikres, skriver BT på lederplass. Foto: Eirik Brekke

  1. Leserne mener

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg er i ferd med å ta et oppgjør med norsk barnevern. Nesten 30 klager mot Norge venter på behandling. I september tapte Norge prestisjesaken mot Trude Strand Lobben, og i desember kom to nye fellelser.

Både barnevernssakene og Nav-skandalen viser at Norge har hatt i overkant god selvtillit når det kommer til rettssikkerhet for svake parter.

En kritisk gjennomgang av systemfeil i norsk barnevern er på sin plass.

Les også

Norge dømt i to barnevernssaker i Strasbourg

Klagene som har sluppet gjennom nåløyet i menneskerettighetsdomstolen gjelder et stort spekter av problemstillinger, blant annet tvangsadopsjon, omsorgsovertakelse, manglende tilbakeføring og samværsrett.

En fellesnevner er at inngripende beslutninger er for svakt fundert og begrunnet.

Disse sakene innebærer krevende avveininger. Hensynet til de biologiske foreldrene må veies opp mot hva som er det beste for barnet.

Selv om Norge blir felt i EMD, skal det svært mye til at foreldre får barn tilbake. Jo lengre tid som går, desto svakere står de biologiske foreldrene.

Når feilvurderinger får så enorme og uopprettelige konsekvenser for familier, må det stilles svært høye krav til saksbehandlingen.

I en fersk rapport går Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) langt i å fastslå at barnevernet lider av store kompetansemangler.

Det stilles verken krav om utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller jus, ifølge Aftenposten.

Det er alvorlig for tilliten til barnevernstjenesten.

Rapporten fra Bufdir anbefaler at 80 prosent av de ansatte i barnevernet skal ha utdannelse på masternivå innen ti år, og at alle må ta obligatorisk eksamen i jus.

Det er et betimelig krav. Kompetansen må opp. Dessuten må det skje en kritisk gjennomgang av både beviskrav, kontrollrutiner og retningslinjer når barnevernet tar over omsorgen for barn.

EMDs rolle som vaktbikkje i disse sakene er svært begrenset. Domstolene kan bare gripe inn i noen få enkeltsaker, og da kan det være for seint.

Noe av det mest inngripende staten kan gjøre, er å frata folk barna deres. En sånn oppgave må ivaretas av kompetente miljøer, med uangripelige rutiner.

At Norge setter hensynet til barnets beste over biologiske bånd er bra, men kan ikke gå på bekostning av rettssikkerheten til foreldrene. Det må sikres i den nye barnevernloven som er under utforming.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».