Anonym betaling

Når mynter og sedler forsvinner, vil de neppe bli savnet. Men infrastrukturen må bedres før samfunnet blir kontantløst.

Publisert Publisert
  • Leder

BLIR BORTE: Kontantene kan forsvinne om under ti år, spådde professor Kai A. Olsen i BTmagasinet på lørdag. Selv om kontanter står for en stor andel av handelen, er utviklingen tydelig i retning av at folk foretrekker digitale betalingsløsninger. Foto: Scanpix

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Kort eller kontant? Spørsmålet blir stilt stadig sjeldnere. Nå mener eksperter at Norge kan bli verdens første kontantløse samfunn. Det vil gi mange fordeler, men samtidig nye utfordringer.

Ikke minst må personvernet ivaretas: Det må fremdeles være mulig å handle anonymt.

Kontantene kan forsvinne om under ti år , spådde professor Kai A. Olsen i BTmagasinet på lørdag. Selv om kontanter står for en stor andel av handelen, er utviklingen tydelig i retning av at folk foretrekker digitale betalingsløsninger.

I dag kreves det av utsalgssteder at de aksepterer mynter og sedler som betalingsmiddel, mens kort er frivillig. Fordelene med digitaliseringen er mange, og det vil trolig bli økt politisk vilje til å fjerne kontantene.

En positiv konsekvens vil være for skatteinnkrevingen. Den svarte økonomien i Norge er på hele 420 milliarder kroner, anslår konsulentselskapet A.T. Kearney. Når maleren og vaskehjelpen får betalt med kontanter, er det lett å unndra seg moms og andre skatter. Det undergraver hele skattesystemet, og frarøver fellesskapet for midler.

Digitale transaksjoner er vanskeligere å skjule. Derfor vil den økonomiske gevinsten for staten være stor ved å fjerne kontantene.

Annen kriminell virksomhet vil også rammes. Ran og tyveri vil åpenbart bli vanskeligere. Det samme gjelder ulovlig handel, som av narkotika. Omveier vil alltid finnes: Også digitale penger kan hvitvaskes, og andre valutaer kan benyttes. Digitaliseringen kommer også kriminelle til gode. For eksempel er anonyme transaksjoner mulig med internett-betalingsenheten Bitcoin.

For næringslivet vil det kontantfrie samfunn være en fordel. Det er enklere og mer praktisk når butikkansatte slipper å håndtere kontanter, og det vil gi store innsparinger. Samfunnets kostnader ved kontantbruk er på 3,5 milliarder kroner, beregnet Norges Bank i 2009. Det inkluderer statens utgifter med trykking og distribusjon.

Folk flest får også en enklere hverdag av å slippe klirrende mynter i lommen. Riktignok med noen unntak: Tiggere, gatemusikanter og idrettslag, som i dag er glade i den fysiske betalingen. Likevel, teknologiutviklingen jobber også i deres favør.

Den smarte gatemusikanten vil tilpasse seg, og foretrekke å bli vipset noen kroner fra mobilen enn å vente på kronestykker i gitarkassen.

Les også:

Les også

Norge kan bli verdens første kontantløse land. Det er dårlig nytt for idrettslag, gatemusikanter – og kriminelle.

Taperen er personvernet .Den størstefordelenmedden digitale økonomien er at transaksjoner kan spores, og det er også det største problemet. I et fritt samfunn må det være mulig å handle og kommunisere i hemmelighet. Uansett hvor praktisk overvåking er for myndighetene, må retten til privatliv bestå.

Hvor man handler og hva man kjøper kan avsløre noe man har gode grunner for å holde hemmelig.

Les også:

Les også

Hvordan skattlegge internett?

I den daglige handelen vil anonyme betalingskort være en del av løsningen. De må være lett tilgjengelige, aksepteres av utsalgsstedene og garantere anonymitet. For politikere kan det bli fristende å forby slike betalingsmidler med samme begrunnelse som hvorfor kontantene bør bort. Den fristelsen må de motstå.

Betaling på nett trenger ny og brukervennlig teknologi. Bitcoin og lignende tilbud vil være en del av løsningen.

Det kontantløse samfunn ligger nok fremdeles et godt stykke frem i tid.Før seddelpressene tar kvelden må nordmenn garanteres enkle, trygge løsninger som sikrer personvernet.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».