Statens heiarop

Medietilsynets rapport om NRK har vesentlige svakheter.

EN BETYDELIG MEDIEAKTØR: NRK burde selv være mindre opptatt av å ligne de kommersielle mediehusene på nett, og heller fokusere på samfunnsoppdraget sitt, mener BT. Larsen, Håkon Mosvold

Medietilsynets rapport «NRKs bidrag til mediemangfoldet» har vekket uvanlig sterke reaksjoner blant norske medieledere. Grunnen er at rapporten slår fast at det ikke er noen sammenheng mellom NRKs tilbud på nett og betalingsvilje for andre, digitale medier.

Medietilsynets problem er at deres egne underlagstall viser det motsatte. Mange lesere misliker at lokalaviser tar betaling for journalistikken sin, og vender seg isteden mot gratistilbudene på nett, der NRK er den største nyhetsleverandøren. Rapporten er altså delvis misvisende.

NRK får hvert år 5,6 milliarder kroner i offentlige bidrag for å drive allmennkringkasting for hele landet. Samtidig er medieøkonomien preget av store endringer. Internasjonale aktører som Facebook og Google, som knapt betaler skatt til Norge, stikker av med de tradisjonelle medienes annonser.

Medieselskapene er nødt til å dreie økonomien over på brukerbetaling, for å kompensere for inntektsbortfallet.

Les også

MEDIETILSYNET: – Løsningen på problemene i kommersielle medier er ikke å svekke NRK.

Som Medietilsynet selv skriver, bør mediehusene redusere sine kostnader med i overkant av to milliarder kroner frem mot 2022 for å opprettholde lønnsomheten. Faren for at dette går ut over medienes samfunnsoppdrag, er overhengende.

I en så kritisk overgangsfase er det opplagt at statlige NRK bør utøve sitt oppdrag slik at selskapet ikke forverrer konkurransesituasjonen.

Mye tyder på at NRK bidrar til konkurransevridning. Medietilsynets rapport ignorerer hvordan norske redaktører faktisk opplever NRK som konkurrent.

Ifølge dem er det blant annet et utbredt problem at NRK siterer eksklusive saker, og legger dem ut på sine egne nettsider. Dermed ødelegger NRK muligheten for at mediehusene kan rekruttere nye brukere på akkurat disse sakene.

I en konkurransesituasjon der hver eneste abonnent teller, er dette alvorlig.

Les også

KULTURMINISTEREN: Vil ha flere TV 2-sjefer i Bergen.

Medietilsynet er statens kontrollorgan for mediesektoren. Da bør det ikke skapes tvil om tilsynet er nøytralt eller relevant, spesielt ikke i saker som gjelder statlige NRK.

NRK burde selv være mindre opptatt av å ligne de kommersielle mediehusene på nett, og heller fokusere på samfunnsoppdraget sitt.

Når tradisjonelle medier svekkes, bør det være statskringkasterens oppgave å dekke de «journalistiske blindsonene» bedre.

Eksempler på slike blindsoner er dekningen av Forsvaret, og av lokalpolitikk i kommuner der det ikke finnes medier. Her har NRK en viktig jobb å gjøre, gjennom nettet av distriktskontorer.

Den oppgaven er viktig for å holde alle nordmenn informert og oppdatert, og den er viktig for demokratiet.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».