Prisen for rusen

Et samfunnsregnskap for skadevirkningene knyttet til rusbruk kan gjøre det enklere å legitimere gode politiske tiltak. 

Publisert:

I DAG ER DET INGEN som vet hvor mye offentlige budsjetter belastes av ruskriminalitet. Justisdepartementet tror årsaken er at det er «vanskelig» å beregne samfunnskostnadene ved narkotikabruk i Norge. At ingen har kunnskap og oversikt om de økonomiske skadevirkningene ved narkotikaproblemet er en svakhet i grunnlaget for den nasjonale ruspolitikken.

På bakgrunn av kjent statistikk har BT regnet seg frem til at selve narkokriminaliteten koster politi, rettsvesen og fengselsvesen 3,8 milliarder kroner i året. Til dette tallet kan man legge belastningene på helsevesenet, tollvesenet, utgifter til advokater, materielle skader og mye annet. Trolig er samfunnskostnadene på mange milliarder kroner.

REGJERINGEN LANSERTE sin «Opptrappingsplan for rusfeltet» i 2006. Inkludert økte bevilgninger til det kommunale tjenestetilbudet, til spesialisthelsetjenesten, rusakutter og rusmestringssentre, har bevilgningsnivået økt med en milliard kroner bare de siste seks årene.

Senere i år kommer regjeringen med en egen stortingsmelding om ruspolitikk, der Stoltenberg-rapporten og samhandlingsreformen legger en del av premissene. Den samlede prislappen er foreløpig ukjent, men meldingen bør inneholde konkrete tall som identifiserer omfanget, også i rene kroner.

DET Å LAGE regnskap for narkotikaproblemene i Norge er samtidig problematisk. Utregningen i seg selv er svært komplisert, fordi det statistiske underlaget er uoversiktlig.

I tillegg er eksperter svært uenige i hvordan et slikt regnskap skal settes opp. Vi vet at mange brukere finansierer rusen sin ved kriminelle handlinger, men vi vet lite om når kriminelle handlinger er motivert av rus eller ikke.

Dessuten bør omgang med slike størrelser foregå med forsiktighet. Et samfunnsregnskap kan bli banalisert, brukt og misbrukt til politiske formål – for å oppnå raske og lettvinte tiltak som kanskje appellerer til velgerne og gir et skinn av handlekraft, men som i realiteten har liten eller ingen effekt.

POENGET med et rusregnskap må først og fremst være å skaffe seg bedre kunnskap og oversikt, og samordne og registrere all rusforskning og relevant statistikk bedre. Det vil gi helsesektoren, politietaten og politikerne bedre grunnlag for å treffe virkningsfulle og kloke tiltak – gjerne i tett samarbeid. Tiden for dyre eksperimenter uten dyp kunnskap og solid faglig begrunnelse bør være over.

Hva trengs i kampen mot narkotikaproblemene?

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».