Bergen ønsker å være en inkluderende by. Det er fortsatt et godt stykke igjen.

Denne rasismerapporten er nedslående. Spesielt arbeidsgivere må skjerpe seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

En ny rapport om strukturell rasisme i Bergen er ikke særlig oppbyggelig for byens ønske om å være raus og åpen for alle.

Særlig ille er det at hele 40 prosent av de spurte har opplevd diskriminering på grunn av hudfarge eller etnisitet når de har søkt jobb. En fjerdedel har vært utsatt for forskjellsbehandling når de har vært på boligjakt.

For en by som har høye ambisjoner for inkludering og integrering, er rapportens resultater pinlige.

Rapporten om «Strukturell rasisme i Bergen» er bestilt av Bergen kommune, og utført av forskningsstiftelsen Kifo og Vista Analyse.

Hensikten er å vise hvordan personer med minoritetsbakgrunn blir møtt av offentlig sektor, og når de søker arbeid eller bolig.

Datainnsamlingen har vært krevende. Men selv om rapporten advarer mot å generalisere forekomsten av diskriminering, mener forfatterne at resultatene gir relevant kunnskap om minoritetsbefolningens erfaringer.

I tillegg til den utstrakte diskrimineringen i arbeidslivet og på boligmarkedet, viser rapporten også at en del barn av afrikansk opphav blir utsatt for rasistisk mobbing på skolen.

Det er et tankekors at flere tiårs innsats mot rasisme ikke har hatt bedre effekt.

Resultatene viser at rasismen ikke er tilfeldig, men strukturell. Det betyr at fordommene og diskrimineringen er innebygd i systemer og institusjoner, og at den foregår på samfunnsnivå.

Det gir samfunnet desto større grunn til å ta rapporten på alvor.

Resultatene er heller ikke overraskende. Selv om enkelte politikere, som tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp), mener det ikke finnes strukturell rasisme i Norge, erkjenner de fleste at den fortsatt spiller en rolle.

I juni i fjor kom den nyeste utgaven av «Integreringsbarometeret» fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). I den svarer hele 84 prosent av de spurte at innvandrere blir diskriminert.

Det finnes en påfallende endring i barometeret siden forrige undersøkelse i 2017: Andelen som svarte at diskriminering «i stor grad» foregår, har økt fra ni til 32 prosent.

Diskriminering på grunn av hudfarge og etnisitet er et globalt, nasjonalt og lokalt problem. Økende polarisering og populisme ser ut til å sette enda mer fyr i grumsete og rasistiske holdninger.

At problemet er omfattende, betyr ikke at den lokale innsatsen må få sovne inn. Skal Bergen bli bedre på inkludering og integrering, trengs sterkere innsats fra kommune, næringsliv og skoler. Og folk flest.

Da er det spesielt viktig at Bergens egen mangfoldsbyråd, Kathrine Nødtvedt (MDG), tar større ansvar.