MTB-flausen
Tunge industriinteresser og allmenn sløvhet fikk Stortinget til å kjøpe seks krigsskip «alle» nå mener Norge ikke trenger. Men la oss i det minste ta en diskusjon før MTB-ene dumpes.
Denne artikkelen er over 15 år gammelLederI GÅR la forsvarssjef Sverre Diesen frem Forsvarsstudien -07. Den bekrefter konklusjonen fra det tverrpolitiske «Forsvarspolitisk utvalg» i forrige uke: Det er ikke bruk for de seks missiltorpedobåtene Stortinget bestilte i 2001, og som nå kommer fra verftet
Fem milliarder kroner synes å være kastet ut av vinduet, eller snarere inn på bankkontoene til skipsverftet Umoe Mandal og Kongsberg Defence & Aerospace. Selv i en tid som vår — med mange nuller i omløp - er fem milliarder kroner et uhyre stort beløp.
I 2001 gikk kun SV mot kjøpet av MTB-ene, med tung støtte fra daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold. Alle andre parti var for kjøpet, og heller ikke mediene var imponerende kritiske. Det er den stygge, gamle historien: Når tunge industriinteresser står sammen med forsmådde distrikt - i dette tilfellet Sørlandet - er alt mulig.
I dag virker det likevel utrolig at noe slikt kunne skje på tvers av forsvarssjefens holdning. En delforklaring er at krefter med tilknytning til Sjøforsvaret aktivt støttet lobbykampanjen for å få MTB-ene.
DENNE SAKEN er åpenbart et argument for at Stortinget tar seg sammen og vedtar et lobbyregister, slik blant andre EU og Kongressen i USA har. Stortinget - gjerne også regjeringsapparatet - trenger et register over hvem som tar kontakt med hvem og i hvilket ærend. To ganger har Stortinget avvist et slikt forslag fra Venstre. Når forslaget kommer på nytt i høst, er det på høy tid å vedta det.
Det er den siden av saken. Men når de seks avanserte båtene nå først er bygd, er det klokt å bruke litt tid før de dumpes billig på verdensmarkedet eller hogges opp. I et intervju med BT i 2002 kalte daværende sjøforsvarssjef Kjell-Birger Olsen MTB-ene for «Sjøforsvarets høyest prioriterte investeringer». Handlet det virkelig bare om admiralenes lyst på dyrt leketøy?
FORSVARSSJEF Sverre Diesens argument er at de seks MTB-ene årlig vil koste opp mot 250 millioner kroner å drive, og at deres primære funksjon - å kunne senke store overflatefartøy med langtrekkende missiler - dekkes på annen måte.
Der Sjøforsvaret er en sektorinteresse skal forsvarsledelsen ta helhetshensyn, og Diesen inngir tillit. Her har han dessuten et tverrpolitisk utvalg å støtte seg til. Vi forutsetter likevel at regjeringen i den videre prosessen vurderer om det kan gjøres fornuftig bruk av MTB-ene.
Men hvis alternativet er mer eller mindre kunstig sysselsetting, er det selvsagt best å få MTB-ene ut av verden.
Uansett er det gledelig å se at politikerne nå innser at distrikts- og næringspolitikk ikke skal overtrumfe forsvarshensyn i slike saker. Hvis den holdningen nå endelig siger inn, er de fem milliardene ikke helt bortkastet.
