Framleis ikkje i mål

Bergen treng Regnbuedagene.

FEIRING: Regnbuedagene er eit fast innslag i det bergenske bybiletet kvar juni. Her går ordførar Marte Mjøs Persen (Ap) med ei rekkje representantar for Foreningen Fri i paraden i 2017. Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Denne veka vaiar regnbogeflagget på rådhuset i Bergen. Det er ei fin markering av at Regnbuedagene. Bergen Pride, er eit arrangement for heile byen.

Festivalen vil vise fram mangfaldet i kjønn og seksualitet og feire retten til å elske den ein sjølv vil. Sjølv om lovverket i dag stort sett er tilfredsstillande, er det andre område der Noreg har ein veg å gå.

For femti år sidan starta regelrette gatekampar mellom politiet og det homofile miljøet utanfor baren Stonewall Inn i New York. Det blei starten på det som i dag er pride-festivalar over heile verda.

Trass alle tilbakeslag, er framgangen formidabel, både i Noreg og internasjonalt.

Les også

Pengene renner inn til familie som fikk huset ramponert

Den kristne avisa Dagen er mellom dei som ikkje vil feire pride-rørsla. Dei meiner tvert imot på leiarplass at «samfunnet på denne måten ukritisk hyller­ en revolusjon som på sikt kan få svært dramatiske­ og uheldige konsekvenser for både enkelt­mennesker og fellesskap».

Om Dagen meiner at det å få elske den ein vil gjev dramatiske konsekvensar for samfunnet, viser det nettopp at Regnbuedagene trengst. Saka der eit lesbisk par i Sandnes fekk huset ramponert, viser kva haldningar som framleis finst i Noreg.

Bergensskodespelar Lykke Kristine Moen har teke initiativ til ein innsamlingsaksjon til paret, og pengane strøymer inn. Det er solidaritet i praksis.

Pride-markeringane trengst, både i storbyar som Bergen, og utover på vestlandsbygdene. Særleg viktig er krava om meir kompetanse i offentleg sektor om kjønns- og seksualitetsmangfald.

Politi, helsevesen, barnevern, barnehagar, skuleverk og eldreomsorg er sektorar der det framleis er for tilfeldig kor vidt kunnskapen om slikt mangfald er på plass.

Les også

Debatt: Pride er ikke for alle

Det er heilt oppnåeleg å sikre at personar med eit anna kjønnsuttrykk, eller som elskar ein av same kjønn blir møtt på ein respektfull måte i offentleg sektor.

På same måte bør offentlege skjema få eit tredje alternativ til mann og kvinne. Det offentleg bør ikkje tvinge nokon til å måtte krysse av for å vere nokon ein ikkje er.

Slike kampar kan verke små og ubetydelege, men det er nettopp i kvardagen vi kan skape det mangfaldige og tolerante samfunnet.

Slik kan vi gjere Bergen og Vestlandet betre for alle.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».