Det uattraktive prestisjeyrket

Færre søker om å bli grunnskolelærer. Det betyr at lærersatsingen må fortsette.

Publisert: Publisert:

FÆRRE VIL BLI LÆRER: Selv om strengere krav i utgangspunktet kan avskrekke folk fra å søke, kan det i fremtiden føre til at studiet oppfattes som prestisjefullt. Ambisiøs ungdom ønsker seg krevende studier. Foto: Brun, Thomas

Læreryrket burde vært et av samfunnets mest attraktive. Skolen skal være stedet for de beste pedagogene og de smarteste menneskene, et sted der folk ønsker å få jobb.

Slik er det dessverre ikke. Læreryrket må snakkes opp og få mer prestisje. Lærerne trenger bedre lønn og gode arbeidsforhold.

Flere studenter får plass på lærerstudiene, men færre søker om å bli grunnskolelærer. Det viser tallene fra Samordna opptak som kom denne uken. Det er riktignok flere som har lærerutdanning øverst på søkelisten. Etter flere år med kampanjer for å oppfordre folk til å bli lærere, står det ikke bra til med interessen.

Les også

Dette studiet er det vanskeligste å komme inn på

Les også

Mer enn 12.300 har lærerutdanning på førstevalg

Høyre- og Frp-regjeringen har gjennomført flere endringer i lærerutdanningen, med mål om å gi studiene mer prestisje og å gi lærerne et bedre utgangspunkt for yrkeslivet. Den tradisjonelle lærerutdanningen på høgskolene er utvidet med ett år, og blitt til en mastergrad. Det har vært et skritt i riktig retning, fordi det viser hvilke forventninger samfunnet stiller til lærerne. Det bør gi økt kompetanse i klasserommet.

Kombinert med det økte kravet om karakteren fire i matematikk, kan likevel utvidelsen ha økt terskelen for å søke.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/BT/multimedias/3d53f1c9b8f4057c6f816acc8a414d41/Karaktersnitt%20HVL

Nå risikerer norsk skole en stor mangel på lærere i fremtiden. Når mange av dagens lærere pensjonerer seg, må det stå nye folk klare til å rykke inn.

Det er grunn til å håpe at de lave søkertallene bare er en forbigående trend. Selv om strengere krav i utgangspunktet kan avskrekke folk fra å søke, kan det i fremtiden føre til at studiet oppfattes som prestisjefullt. Ambisiøs ungdom ønsker seg krevende studier, som medisin og rettsvitenskap.

Lærerstudiene må ikke oppfattes som noe å falle tilbake på dersom man ikke kommer inn andre steder. Det må være studiet for folk som virkelig drømmer om å undervise barn.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/BT/multimedias/862d461368fb75f26469eb31363e0d2e/Her%20er%20det%20hardest%20kamp

Den gode nyheten er at det er flere studieplasser for lærerstudenter. Så lenge studentene fullfører, betyr det at Norge vil få flere mennesker som er klare til å gå inn i skolen.

Samtidig får eksisterende lærere nå et bedre tilbud om videre- og etterutdanning.

Skolene må gi flere insentiv for å bli lærer. Man kommer ikke unna at det også betyr høyere lønninger, men mest av alt handler det om at skolen som arbeidsplass må være utfordrende og givende.

Hvis yrket er attraktivt og studiene er spennende, vil søkerne komme. Det trenger norsk skole.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».