Krangler mens Roma brenner

Mens Zimbabwe bryter sammen, saboterer Robert Mugabe avtalen om maktdeling. Men sammenbruddet tvinger til slutt frem et maktskifte.

DA ROMA BRANT, sang Nero. Så går i alle fall historien. Mugabe synger ikke. Han lukker øyne og ører for advarselen fra FN om at halvparten av Zimbabwes innbyggere snart kan ha behov for matvarehjelp. Inflasjonen har nådd uvirkelige 231 millioner prosent. Det er et fantasitall som forteller om den realitet at Zimbabwe, en gang Afrikas kornkammer, ikke lenger fungerer. Landet mangler det meste. Medisiner, mat, og frø og gjødsel for å produsere mat.

Avtalen om maktdeling mellom Mugabes ZANU-PF og opposisjonen ledet av Morgan Tsvangirai fungerer heller ikke, bortsett fra at det er blitt lettere for FN å bringe inn akutt hjelp. Men EU og andre aktører kan ikke yte bistand for gjenoppbygging før Mugabe har bevist at han godtar avtalens hensikt.

FOR MUGABE dreier det seg om å fortsette maktkampen. Det illustreres i kampen om ministerpostene. Stillingene som forsvarsminister og innenriksminister skal sikre den fysiske makten for ZANU-PF. Mugabe vil også ha kontroll med postene som forvalter det Zimbabwe har av ressurser. For noen dager siden utnevnte han på egen hånd ministerne han ønsket seg. Det er noe symbolsk i at Tsvangirais MDC kan overta finansministeren: Mugabe får makten, og opposisjonen de 231 millionene med inflaterte prosenter.

VI SER at dette går ikke. Selv med enighet om regjeringen finnes ingen enighet om å styre sammen til Zimbabwes beste. Den ordningen som Sør-Afrikas nå tidligere president, Thabo Mbeki, meglet frem, var en utsettelse av løsningen på problemet, som er Mugabes degenererte regime — som opposisjonen altså skal dele makten med.

Det er forståelig at folk i Zimbabwe nå demonstrerer både mot opposisjonen og Mugabe og hans parti. De ber politikerne besinne seg, så det igjen går an å leve i landet. Men det holder ikke lenger for Mbeki, som igjen måtte megle, å dele presset likt på Mugabe og opposisjonen. Det er Mugabe som må gi etter. Afrika vennet seg aldri til tanken på å utfordre ham. Det beste vi da kan håpe på er en haltende regjering som verken er fugl eller fisk. Det er sammenbruddet i økonomi og landbruk som til slutt vil øve presset Afrika avsto fra, og tvinge frem en forandring. Den utviklingen akselererer.

Diskuter lederen her.

AP/SCANPIX

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».