Likhet fremfor alt

I Norge defineres innvandreren som avviker. Det er integreringspolitikkens største mistak.

Publisert Publisert

Hver gang det sies noe om innvandring i Norge, legges det til at integreringen eller integreringspolitikken har slått feil.

Dette mantraet har gjennom årene blitt Fremskrittspartiets aller største stemmesanker. En meningsmåling Opinion AS utførte for Bergens Tidende i månedsskiftet mars-april blant Frp-sympatisører viste at partiets strenge innvandringspolitikk er det desidert viktigste trekkplaster. Logikken er at integreringen er dårlig fordi vi ikke har hatt strenge og faste politikere. Nå trengs noen som kan vise muskler og stille krav. På den måten kan for eksempel Carl I. Hagen sitte i Spania og hevde at verdensspråket spansk ikke holder for oss i Norge.

«Innvandrere i Norge må lære seg norsk. Det samme bør spanjoler i Spania gjøre, hvis de vil jobbe med nordmenn,» sa han fra talerstolen på det såkalte åpne medlemsmøtet i Alfaz del Pi ifølge Dagbladet.no i går. Han la til at han frykter et muslimsk flertall i Norge, «med Sharia og det som verre er». Uttalelsen, som for bare få år siden ville ha blitt sett på som nasjonalistisk grums, fungerer i dag som en magnet for landets største parti.

Det haster med andre ord for politikerne som for tiden er i posisjon å vise at også de kan vise muskler. Det må de helst gjøre ved hjelp av Frp sin retorikk. Annerledes kan det ikke tolkes at statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Karita Bekkemellem velger seg akkurat Danmark da de nylig var på studietur for å få råd om integreringspolitikk. Statsrådene kunne ha valgt å reise Canada, et land som har hatt rykte på seg for å ha godt grep om integreringspolitikken. Eller de kunne ha tatt seg en Harrytur til Sverige. I en helt fersk rapport om integrasjonspolitikk fra en integrasjonskommisjon i EU ble Sverige rangert som nest best i klassen. Danmark var helt på bunn. Med hjem i bagasjen fra sin danske studietur hadde de norske ministerne diskusjonen om 24-årsregelen for ekteskap og strenge språktester, begge deler i god Frp-ånd.

Det er også den påstått feilslåtte integreringspolitikken som er den direkte årsaken til at vi får et nytt direktorat med den fonetisk krøkkete forkortningen IMDi. Målet til direktoratet er å få flere innvandrere inn i arbeid og bedre dialogen I morgen holder Integrerings— og Mangfoldsdirektoratet, avdeling Vest åpningskonferansen «Deltaking, integrering og velferd» i Bergen. Her skal MMI presentere helt nye tall fra en undersøkelse på Vestlandet om bedriftslederes holdninger til rekruttering av innvandrere..

Samlet sett sier tiltakene noe om hvor sterkt vi i Norge definerer integrering som assimilering, et ønske om at de andre skal bli lik oss. Denne holdningen avspeiles også i de to siste Stortingsmeldingene om integrering. Begge meldingene understreker at man skal respektere særegenheter, for slik å få innvandreren til å spille på lag. I bunn ligger en forestilling om at innvandreren er en avviker. Norsk integreringspolitikk handler ikke om å danne grobunn for et mangfoldig samfunn, men om å skape idealborgeren. Avviksteorien legitimerer assimilasjon som integreringspolitikk. Den andre måten å tenke på kunne ha vært at vi har et flerkulturelt samfunn fordi vi ønsker å ha det.

Det er et skremmende langt sprang fra den norske tankemåten til den kanadiske. I en rapport skrevet for det kanadiske Integreringsdepartementet fra 2001 slås det fast at man fremdeles ikke har nok kunnskap om innvandringens positive ringvirkninger.

Publisert
BT anbefaler

«Da alt var over, spilte Lars Arne Nilsen til 10 på børsen. Sjefene hans, derimot ...»

Lars Arne Nilsen avsluttet raust, ydmykt og med storsinn.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Ulykke i Vaksdal: – Fører av den ene bilen har løpt fra stedet

  2. Mens statens helse­direktør ber folk fortsette med hjemme­kontor, vil statens mann i Vestland ha alle på jobb igjen

  3. «Da alt var over, spilte Lars Arne Nilsen til 10 på børsen. Sjefene hans, derimot ...»

  4. Ny «Roald Amundsen»-passasjer har testet positivt

  5. Om morgenen var både datteren og bilen borte. Så ble jenten funnet med to i promille.

  6. Her blir Nilsen rørt av tanken på sin nære kollega: – En jeg kan gå i krigen med

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».